Det resulterte i et samarbeid med de amerikanske americanaheltene i Wilco. Jeff Tweedy og hans uovertrufne magikere satte ut på et eventyr med Billy Bragg for å forevige Woody Guthries siste tekster. Woody Guthrie døde som følge av komplikasjoner i forbindelse med Huntingtons disease i 1967, og mange av låtene som gjengis på Mermaid Avenue-platene ble skrevet i Guthries siste leveår.
I 1997 startet innspillingen av den første Mermaid Avenue-skiva. Billy Bragg og Wilco ble bitre uvenner etter denne seansen. Wilcos Jay Bennett mente at Bragg overproduserte sangene hans, og spurte Bragg om ikke han kunne få remixe noen av sangene hans. Bragg tente ikke akkurat på den ideén, og svarte "You make your record, and I'll make mine, fucker."
Til slutt sendte Bragg noen av låtene sine til Bennett for remixing, men dette første samarbeidet ender med uenigheter om royalties og lønn.
I 1998 ble albumet likevel sluppet, og ble hyllet av en samlet musikkpresse. Plata fikk også en Grammy-nominasjon i folk-kategorien. En oppfølger til dette suksessfulle albumet ble også sluppet, i 2000. Nå er det 100 år siden Woody Guthrie ble født, og det er på tide med en hyllest.
Enter: Mermaid Avenue: The Complete Sessions.
Dette er et fantastisk stykke musikkhistorie. Rett og slett helt makeløst, med enestående musikere fra ende til annen. 47 låter, nær sagt alle av ypperste kvalitet. Samarbeidshyllesten mellom Billy Bragg og Wilco må være noe av det vakreste musikkhistorien har hørt. Et mirakuløst epos, basert på Woody Guthries tekster. Den rørende tanken om at Woody samarbeider med dyktige musikere som deler hans verdenssyn, 45 år etter sin død, er som en duvende hånd som vokter over hele plata. Det kan jo ikke gå galt. Natalie Merchant fra 10,000 Maniacs bidrar også på låta Birds and Ships, og gjør det til et sterkt og følelsesladd øyeblikk på plata.
Definitive høydepunkt er California Stars, og dobroballaden Bugeye Jim. Dette er rett og slett nydelig, og hyller den genuine og rene americanasjelen. Med tumbleweeds, strå i munnviken og gyngestol på verandaen. Woody Guthrie forteller imidlertid om et litt annet Amerika enn det vi kjenner i dag. Guthrie ble ofte assosiert med kommunisme, og han kjempet mot kapitalisme i låtene sine. Tekstene Guthrie skrev var ofte enten politisk ladde, eller enkle barnesanger. Tenk på den kontrasten! Enten skriver han om det tyngste tenkelige budskap, eller det aller enkleste.
Wilco og Billy Bragg fanger Woody Guthries sjel med denne samlingen, og alle 47 låtene er i grunn høydepunkter. Bør nytes med litt innsikt i Woody Guthries Amerika, og helst med en viss forkjærlighet for erkeamerikansk kultur.
Anbefales!
Espen B. Andreassen på Twitter
