”A Genetic Hoax” fortsetter på mange måter der Broken Pilgrims slutta. Det er støyete og frenetisk, samtidig som melodier og undertoner setter et markant preg på sounden. Etter hva jeg skjønner har de bytta vokalist siden forrige plate, uten at det gjør nevneverdig forskjell. New guy Marius Jahnsen skriker i hvert fall ikke noe dårligere enn forgjengeren, som jo skreik rimelig fett. Uttrykksmessig tar Social Suicide flere hvileskjær nå enn før. De var vel rundt ni år gamle når de ga ut forrige skiva, som gjør at de nærmer seg tenåra og nødvendigvis begynner å bli slitne. Nei, ikke missforstå. Hvileskjær er nok å dra det i lengste laget, det samme går for å kalle dem niåringer, men de har lært seg å ligge mere på en straight takt å groove løs. Og med ferdighetene dette bandet besitter sier det seg selv at det groover godt. Samtidig er det fortsatt plass til spenstige overganger og skifter i samme stil som sist.
Albumet har en hel drøss av høydepunkter. Låta ”The Ghost Returns” er en snerrende og catchy liten sak du driter deg hardt ut ved å ikke sjekke. Tittelsporet er en annen aggressiv godbit med suveren riffing. Og når jeg først er inne på riffing, sjekk også ut den kolossale riffinga på slutten av ”I Welcome A Different Chaos”! Her er det bare å ta av seg hatten. Kjenner jeg gleder meg hardt til neste Social Suicide-gig!
