William Hut slipper nok en video til nok en låt. Dette er tredje singel ut fra hans kommende album Hafnir Games og låten har et forrykende driv som tar oss med på en desperat søken etter fotfeste. Innledningsvis høres dette ut som alt annet enn William Hut, med åttitallsinspirert elektronika, men det tar ikke lange tiden før hans eminente vokal tapetserer det elektroniske bakteppet. Resultatet blir nok en vakker låt fra bergensartisten, med mye inspirasjon fra den britiske popmusikken fra et par tiår tilbake.

Tradisjon tro, tok vi en prat med artisten selv for å høre hva han hadde å si om The Racetrack.

Dette er nok i stor grad min flukt med hverdagens spøkelser halsende like bak. Teksten har et enkelt uttrykk, men gir oss likevel en liten smak av hektisk hverdag, forteller han når vi spør om hva låten handler om.

Fortell litt om innspillingen av låten

Dette var mitt siste musikalske bidrag under innspilling av albumet. Den er spilt inn delvis på min produsent Ole Gundersens kjøkken hjemme i Bergen. Miks og gjennomarbeidelse er senere gjort på Island i samarbeid med Gisli Kristjansson. Låten er et godt eksempel på en bonuslåt som ofte kommer i slutten av en innspillingsprosess.

Vi får definitivt høre en ny side av William Hut her. Hvordan vil du si at låten skiller seg fra tidligere materiale?

Med et drivende gitarriff og programmert komp er låten helt klart et av albumets høydepunkter som viser en frisk side av mitt nye univers. På mange måter representerer låten den siden av albumet hvor jeg trekker musikken lengst bort fra det uttrykket mange forbinder med meg og mine utgivelser de senere år. Samtidig viser den en side av meg som har vært sterkt representert i min søken etter nye musikalske retninger, forteller han.

Hvordan er det å være på topp 20 for andre gang på kort tid på Island?

Det er selvsagt veldig hyggelig at jeg er i flytsonen på Island. Det er ofte slik når det begynner å løsne i et marked. Jeg gleder meg stort til å dra til Island for å presentere musikken min live for publikum der senere i høst. Jeg og Island skal nok bli gode venner.

Hvordan føles det nå som den nye den nye plata nærmer seg utgivelsesdato?

Det kribler som alltid og det er en tilstand man aldri vender seg til selv om jeg har mange utgivelser på samvittigheten. Når man har jobbet så intenst med et prosjekt over så lang tid, for så å overlate det til publikum og musikksynsere, så er det både skummelt og tilfredsstillende på samme til. Man må bare lære seg å slippe taket og la albumet leve sitt eget liv. Jeg er uansett veldig stolt over produktet og er veldig trygg på at dette er det beste jeg har levert på mange år som artist og låtskriver.

Gleder du deg til å komme ut på veien og spille de nye låtene for publikum?

Jeg gleder meg alltid til å dra på veien. Det blir også en sann glede å få presentert mitt nye band som jeg skal ha med meg på denne første klubbturneen jeg skal ha her hjemme i Norge. Vi starter med releasekonsert på Garage i Bergen 11. november og drar rundt i de største byene i løpet av november, forteller en fornøyd William Hut.

Forsidefoto: Kay Berg