Frede er en cocky og melankolsk singer-songwriter som svarer på verdensvant “Dont kill my vibe” attitude.

Du kjenner han kanskje fra videokronikk-spalten i Humornieu eller julekalenderen der han delte ut 24 elektriske sparkesykler. Et normativt hip-hop ego som viser entusiasme for globaliseringens utfordringer.

Frede er opptatt av at sitt eget innhold skal fungere som et narrativ som er mulig å følge, og som gjør låtene til en del av noe helhetlig og et større prosjekt. Blant annet har Frede skrevet masteroppgave om Norges nye læreplan, eller - Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, der han kritiserer nettopp globaliseringen som et fenomen som undergraver det normative aspektet ved globalisering siden narrativ som form i overordnet del ikke er tilstrekkelig uttrykt. Formålet i skolen som vi da sitter igjen med for norges elever og lærere er ifølge ham en verdensvant "Dont kill my vibe attitude" der overordnet del beskriver skolen i større grad enn før som et globalisert arbeidsmarkedsintegrerende prosjekt. Dette vil Frede forsøke å svare på gjennom sin egen form.

Derfor anser han det å stå opp fra de døde som Trapgud i et singer-songwriter landskap som en legitim protest. Cocky blir det også under Trondheim Calling der han vil spille på P3 sin egen URØRT scene. Frede lover kommentarer fra scenen og et band som nikker mot formen Father John Misty og Timber Timbre.

Bandet består av Håkon Brunborg Kjenstad på bratsj (Panda Panda og Magic Mirror), Olav Tyssen Bergo på trommer (Virkelig), Eirik Myhre Lauvås på bass, Øystein Avila på el-gitar og Øystein Megård på mellotron (Kings of the valley og Sideways).