Luke Haines skriver ikke låter som mange andre. Han har skrevet låter om Ulrike Meinhof, om grevlingen Nick Lowe, om Lou Reed, Klaus Kinski og The Rubettes, bare for å nevne noen. Haines har en lang og innholdsrik musikkkarriere bak seg. Han fikk sitt gjennombrudd med gruppa The Auteurs, og har jobbet videre med prosjekt som Baader Meinhof og Black Box Recorder.

Nå er han ute med et konseptalbum som han har kalt I Sometimes Dream Of Glue. Hva det handler om? Luke har like godt skapt et univers bestående av småfolk (no one is thought to be over 2 1⁄2 inches tall) som har sin egen landsby som heter Glue Town. Befolkning:ca 500. Disse småfolkene er resultatet av en mystisk limulykke som skal ha skjedd på slutten av 1940-tallet. Småfolkene sniffer seg høye på lim og er konstant kåte. Låttitler som At it with the Tree Surgeons Wife, She Was as Ripe as a Meadow og We Could Do It henspeiler på nettopp dette:

We could do it on that hill side
or down in the valley
or in the field next to the car park
or in my garden

Det handler forresten ikke bare om kåtskap. I I fell In Love with an OO Scale Wife får vi høre en rørende, romantisk og trist historie om en mann fra småfolket som forelsket seg i en liten modelldame.
She's stuck together with glue and so am I
[]
She gave birth to a model kid.

Han øvde på gitaren sin og ville bli en modell-rocker. Samlivet gikk skeis, og nå er han en ensom modell-rocker:
Now she sits on the shelf staring at the stars by the biscuit jar
and I travel the world in a midget submarine.

Luke sier at ideen til konseptet delvis kommer fra hans barndom, da han hadde småskalabyggesett som måtte limes sammen. Han har også trukket fram det populære spillet Subbuteo i The Subbuteo Lads. Du vet de små fotballspillerne som står på et brett og der det er om og gjøre å knipse seg fram til ballen. De fleste som er over en viss alder har sannsynligvis fått sånne byggesett eller Subbueto i julegave som barn. Subbuteo-gutta er forresten noen ekle typer.

Det er et ytterst fascinerende univers Haines har skapt. Humoren ligger under hele tiden, men samtidig er småfolkene et bilde på hvordan vi vanlige mennesker lever livene våre. Vi lever med drømmer vi kanskje aldri får oppfylt, vi jakter på rus og ekstase og vi jakter på den evige kjærligheten.

Låtene er ofte enkelt bygd opp rundt kassegitaren til Luke, krydret med orgel/synth, en el-gitarsolo i ny og ne og fløytespill. She Was as Ripe as a Meadow har en middelaldersk stemning. Den starter med en enkel tromme og et blåseinstrument av noe slag og ender opp med lekkert gitarspill, fløytespill, fugleskrik og munnharpe. På The Garden Gate får vi mer middelalderstemning, toppet med et småfolkkor helt mot slutten. Vakkert!

Konseptet til Haines kan høres merkelig ut, men det fungerer så til de grader bra. Både tekstmessig og musikalsk treffer han i hvert fall undertegnede midt i hjertet. I Sometimes Dream Of Glue seiler opp som en av de beste utgivelsene i 2018. Jeg vil sterkt anbefale leserne/lytterne å dykke ned i Luke Haines' spennende og lett skrudde univers.