For noen uker siden skrev vi om de første låtene til platedebutantene Kråkesølv, og konkluderte da med at dette var sterke låter og det var ikke annet å gjøre enn å vente på hele platen fra dette lovende Bodøbandet. Nå har debuten endelig kommet, og det er med glede at man kan si at bandet leverer til de grader med Trådnøsting. Nærmest som en evig lykke der den spinner på spilleren, med godlåt etter godlåt, og med et sterkt ønske om aldri å ta ut platen fra spilleren. Selvfølgelig, sistnevnte blir satt litt på spissen og man vil nok bytte plate etter hvert, men uansett så snakker man her om det som er en av de aller beste norske platene i år. Om det da ikke er den aller beste.

For de som fikk med seg det vi skrev tidligere, så er det de fire låtene som vi nevnte som åpner Trådnøsting. Dog i en litt annen rekkefølge enn sist. Først ut er nemlig den herlig, sterke, standardsettende Skredder, før man fortsetter med Timeglasset og hiten Privat Regn. Til slutt i dette firkløveret kommer den fine, rolige Vågøyvannet Rundt. Ingen endringer er blitt gjort på låtene siden forrige gang, og det var godt å høre, for de funker som bare det.

Det som derimot overrasker er at de resterende låtene funker vel så bra, om ikke av og til enda bedre, selv om Kråkesølv til dels endrer musikalsk retning. For det er begynnelsen av platen som er den mest rocka, mens den utover gradvis blir mer og mer melankolsk og vakker, med toppunktet i noe av det vakreste jeg har hørt blitt sunget på norsk på flere år i låten Kalde Føtter. Fantastisk oppbygd melodi, akkompagnert av strykere, og med en tekst som ved første lytting høres veldig enkel ut, men som det viser seg inneholder så mye følelser, kjærlighet og håp at det er poesi av beste sort.

Man kommer heller ikke unna den første av de ”nye” låtene, Hjørnebrikke. Overraskende nok, og ikke minst spennende, har Kråkesølv fått med seg Katarina Efstathiou som hovedvokalist på denne låten, og det gir Kråkesølv-soundet en helt ny dimensjon som de helt utmerket utnytter, og det blir småmagisk når den mannlige vokalen kommer inn mot slutten av låten. Nesten enda bedre utnyttes samspillet mellom mannlig og kvinnelig vokal (Nora Jamissen) i låten Waldemar, en herlig, drømmende låt som dessverre er over så altfor, altfor fort. Skulle gjerne tenkt meg å ha hørt den blitt dradd utover de 2 minuttene og 39 sekundene den varer.

Likevel, det er bedre at Kråkesølv har full kontroll over låtene sine enn at de skal bli dratt ut i det evinnelige, der de igjen kan miste mye av sin intense følsomhet. For det er småkorte indieherlighetene som her blir servert, og selv de litt mer anonyme låtene Blåe Øya, tittellåten Trådnøsting og avslutningslåten Kastes har akkurat passe lengde, der de snurrer forbi i melankoliens tegn. Og misforstå meg ikke, også disse tre mer anonyme låtene har noe stort over seg, men det kommer ikke like godt frem som ved resten av låtene.

Siden vi allerede er langt inne i den nest siste måneden av året 2009, så skal det litt til for at dette blir Kråkesølvs år, men med utgivelsen av debutplaten Trådnøsting er grunnlaget lagt for 2010, der bandet allerede er klare for by:Larm og Hovefestivalen, og det er helt klart at vi kommer til å få høre masse mer fra disse fire guttene fra Bodø både i år, neste år og langt frem i tid. Gledelig og heldigvis!

9/10


Kråkesølv på myspace

Intervju med Kråkesølv her på musikknyheter.no