Awolnation er soloprosjektet til vokalist og låtskriver Aaron Bruno som noen muligens kjenner fra band som Under The Influence Of Giants og Hometown Hero, og ble dannet da Bruno fikk gratis tilgang til Red Bull Records' studioer i LA. Etterhvert signerte han med plateselskapetog fikk full frihet til å spille inn nøyaktig hva han ville – resultatet ble debutalbumet Megalithic Symphony, som endelig har blitt sluppet i Norge.
Om tittelen på plata er grandios er ikke dette helt ubegrunnet, dette ER et stort album, med stor sound som omfatter flerfoldige musikkstiler fordelt på sine 50 minutter. Tittel- og intro-låta Megalithic Symphony er en akselerende rytmegalopp med en robotstemme som leser opp "AWOLNATION", og som avslører litt av tempoet man får gjennom resten av skiva, men som merkelig nok blir avbrutt av at Bruno på voicerecorder forteller om en drøm eller visjon - noe som i seg selv ikke trekker ned skiva, men som etter noen runder på stereoen føles overflødig og raskt blir skippet over. Første ordentlige låt er den strålende låta Soul Wars med innflytelse fra både elektronika, punk og soul, og med en basslinje som truer med å rive ned både stereoanlegg og grunnmur. Tempoet er høyt og Bruno viser overbevisende stemmebruk fra tendenser til growling i "Can I get an Amen?"-refrenget, til vakre harmonier som bygger opp i bakgrunnen, og i tillegg Little Richard-style whoop-ing her og der. Her er det lag-på-lag, lidenskap, høy energi og masse fine detaljer fra start til slutt.
Poplåta People starter med en takk fra Bruno til lytteren – på kanten til litt kleint, men mest sjarmerende og ydmykt. Låta roer ned litt fra Soul Wars, men intensiteten, detaljene og energien er like påtagelig her også, med tungt fokus på vokalen, elektronika som en mørkerød tråd i bunnen og gospeldetaljer her og der. Jump On My Shoulders er en meget melodisk og catchy solskinnslåt med dansbar rytme, samt oppmuntrende og oppfordrende tekster ("I say we rob from the rich and blow down the door/onto the next to dance with the poor/jump on my shoulders/you can jump on my shoulders") hvor Bruno konkluderer at: "It's not supposed to be easy, that's why it feels so fucking good".
En av skivas mange høydepunkter er "facemelter"-låta Burn It Down. Albumets desidert raskeste og mest energiske låt, som lener seg tungt på hardcore-arven, men som takket være elektronikaelementene og Brunos vokaler likevel blir unikt Awolnation. Dette er en låt som nok gjør seg enda bedre live enn på plate, men selv her får den en nesten til å miste pusten både av tempoet og av tyngden. Guilthy Filthy Soul er mer inspirert av R&B og soul, og er noe mer innadvent enn resten av albumet, mens Kill Your Heroes har skivas sterkeste tekst med mantraet "Never let your fear decide your fate", og en oppfordring til å ikke la seg tynges ned av umulige idealer men å fly fritt. Musikalsk er låta like sterk, med de samme lagene, detaljene, den tunge bassen og det imponerende vokalarbeidet som på resten av skiva.
Så blir det et lite pusterom mens vi får høre en snutt av en senere låt i form av innøving med kor i studio, før Bruno & co igjen blåser oss av stolen med singelen Sail. Dette er låta som førte til bandets gjennombrudd i USA, og er til tross for sin depressive tekst en sterk låt med en meget sterk beskjed, og sitter som støpt i ørene til tross for at den ikke er av de mest melodiske. "Blame it on my ADD, baby!" blir man iallfall ikke kvitt med det første. Låta er samtidig veldig personlig, og føles i likhet med de aller fleste låtene på albumet som et lite vindu inn i livet til en meget ærlig låtskriver.
Singelen Not Your Fault er enda et av albumets mange høydepunkter, og nok albumets aller mest melodiske, sangbare og fengende låt. Her skifter man retning igjen, og i albumets reneste rockelåt er det ikke tempoet som er det fremtredende, men kontrasten mellom det relativt rolige verset og full-force refrenget som derfor blir desto større. En åpenbar festival og radio-hit, og samtidig en mer nøktern kjærlighetssang enn det meste man blir fóret med i vår tid: "Baby when I'm yelling at you/it's not your fault", "It's not that you should care/ I just wanted you to know”. På All I Need får vi det endelige resultatet av korøvelsen vi hørte tidligere på plata, og det nærmeste man kommer en ballade på dette albumet. Med gospelkor som backer opp refrenget, mindre elektronika og en enklere oppbygging enn resten av skiva er dette en låt som skiller seg ut fra resten, hvilket er godt gjort med så mange sjangerbytter og sprang som man allerede har vært igjennom.
Den store finalen, og låta som virkelig befester albumtittelen er den 15 minutter lange symfonien Knights Of Shame. Som om ikke Bruno allerede har lekt seg gjennom et helt register av sjangre og uforutsette svinger, får vi her én låt som inneholder dem alle sammen, pluss litt til. Om han har skrevet deler av låter som ikke har blitt til noe mer men som likevel passer utmerket godt sammen, eller det hele var gjort bevisst fra starten av er uvisst, men uansett får han her vist frem alt han er god for av låtskriving, låtoppbygging, sjangerflørting og vokalprestasjoner. Her får man alt fra tung elektronika til gangstarap til akkustisk pop til ren rock, med gjestevokaler fra Cameron Duddy, Curtain$ and Tarrah Toland. Å få et så bredt lappeteppe av sjangre til å høres enhetlig ut – ikke bare i låta men i hele albumet – er en prestasjon i seg selv, men det gjør Awolnation lekende lett. I tillegg hører man øyeblikkelig at det er nettopp Awolnation man hører, særpreget er tydelig fra start til slutt.
Det trengs litt energi for å henge med i svingene til Megalithic Symphony, men det merker man ikke før det tar slutt og man sitter anpusten tilbake med håret blåst halvt av hodet og man lurer på hvor den siste timen tok veien. Til å være et debutalbum er dette imponerende håndtverk, og Awolnation har lagt listen enormt høyt for seg selv med tanke på fremtidige oppfølgeralbum.
Av og til kan det lønne seg å være litt i overkant ambisiøs, for om man ikke når perfeksjon, kan man likevel komme temmelig nært. Det er dette albumet et bevis på.

Last ned Sail gratis HER.
Awolnation offisiell side