Hjerteslag
Møhlenpris Motell
God debut med svingende puls
Hjerteslag har i løpet av de to siste årene jobbet mot å snekre ferdig debutplata Møhlenpris Motell. Etter opptredener på Øyafestivalen, Bylarm og deltakelse i Urørt er de i ferd med å skape seg et respektert navn i bransjen og er blant bandene det er knyttet solide forventninger til i tiden som kommer.
Plata åpner med et fengende gitarriff i form av låta TV-spill og etter 2 minutter og 58 sekunder er stilen og standarden satt. Det er punkete, pompøs poprock med bergenservokal som formidler hverdagsskildringer fra gata. Da er det lett å sammenligne med John Olav Nilsen & Gjengen.
Det varierer godt nok mellom sjangrer og stil gjennom plata til at man er sulten på mer hele veien. Tempoet svinger og melodiøs lystighet er absolutt til stede på tross av mye dyster tematikk i tekstene.
Hjertebank er på sitt beste når de tar for seg sitt melankolske syn på kjærlighetstemaet med munter popmelodi på Sammen alene. For selv om Hjertebank er bra når de spiller punk som er rett på sak, treffer de best når de mykner opp litt. Det gjøres på Linedanserinne, en nydelig, rå og ekte ballade som sender en til drømmeland. Likevel er det dårlig tid til å blunde da undergrund litt for tidlig kickstarter det hele igjen med en av platas svakere låter. Papirsvaner har lenge gått sin gang på P3, men stikker seg ikke ut som noen umiddelbar hit på plata. Det er deilig at kvaliteten stort sett holdes oppe selv om det varieres litt i sjanger og stil, hvilket gir en god grunn til å sjekke ut hele plata fremfor å nøye seg med «hitene».
Siden bandet startet i 2013 har de gitt ut flere enkeltlåter som har gjort sitt for hvilke forventninger man har til plata. Disse er med Møhlenpris Motell innfridd og kan godt gi samme friske pust til norsk musikk som John Olav Nilsen & Gjengen’s for sant til å være godt gjorde i 2009.
Mer er det så absolutt å si om den saken, men i denne omgang følger jeg heller spent med på fortsettelsen.
Hjerteslag kan oppleves på Parkteateret 7. Mai.
Plata åpner med et fengende gitarriff i form av låta TV-spill og etter 2 minutter og 58 sekunder er stilen og standarden satt. Det er punkete, pompøs poprock med bergenservokal som formidler hverdagsskildringer fra gata. Da er det lett å sammenligne med John Olav Nilsen & Gjengen.
Det varierer godt nok mellom sjangrer og stil gjennom plata til at man er sulten på mer hele veien. Tempoet svinger og melodiøs lystighet er absolutt til stede på tross av mye dyster tematikk i tekstene.
Hjertebank er på sitt beste når de tar for seg sitt melankolske syn på kjærlighetstemaet med munter popmelodi på Sammen alene. For selv om Hjertebank er bra når de spiller punk som er rett på sak, treffer de best når de mykner opp litt. Det gjøres på Linedanserinne, en nydelig, rå og ekte ballade som sender en til drømmeland. Likevel er det dårlig tid til å blunde da undergrund litt for tidlig kickstarter det hele igjen med en av platas svakere låter. Papirsvaner har lenge gått sin gang på P3, men stikker seg ikke ut som noen umiddelbar hit på plata. Det er deilig at kvaliteten stort sett holdes oppe selv om det varieres litt i sjanger og stil, hvilket gir en god grunn til å sjekke ut hele plata fremfor å nøye seg med «hitene».
Siden bandet startet i 2013 har de gitt ut flere enkeltlåter som har gjort sitt for hvilke forventninger man har til plata. Disse er med Møhlenpris Motell innfridd og kan godt gi samme friske pust til norsk musikk som John Olav Nilsen & Gjengen’s for sant til å være godt gjorde i 2009.
Mer er det så absolutt å si om den saken, men i denne omgang følger jeg heller spent med på fortsettelsen.
Hjerteslag kan oppleves på Parkteateret 7. Mai.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>