The Bronx - The Bronx (III)
Leverer heftige skiver gang på gang.
The Bronx ble starta i 2002 i, nei ikke New York, men faktisk i L.A. Siden den gang har de skriki og hamra seg gjennom tre ganske så feite hardcore/punk/rocke-skiver. Alle kun med tittelen The Bronx. Den tredje skiva som akkurat er ute har riktignok fått (III) på seg, for at folk ikke skal gå helt i surr. Nå spiller egentlig ikke dette så stor rolle for alle skivene er vel verdt en lytt.
"The Bronx (III)" gis "som vanlig" ut på selskapet White Drugs. Sett i forhold til de tidligere skivene er det ikke så mye nytt å spore musikalsk sett heller. Det er mye bra bråk blanda med kule melodier og heftig tromming. Absolutt nynnbart, men ikke så pent at det mister edgen. Uten egentlig å gjøre noe særegent har de greid å utvikle et distinkt sound, et gjenkjennelig uttrykk. Masse aggressivitet og masse sjel er stikkord for bandet som stadig soper inn nye fans.
Jevnt over holder alle låtene til å bli spilt på et hvert fett party, men skal du holde et utrolig heftig superfett party foreslår jeg at du skrur opp volumet og drar på med låtene "Knifeman" og ikke minst "Six Days A Week". Den begynner ikke allverden, men mot slutten er den rett og slett det beste jeg har hørt i år hva rock angår! Må sjekkes ut!
The Bronx leverer en kraftsalve av en skive. Den mangler det lille ekstra for å gå hele veien, men det er ikke mye det står på her. Jo flere gjennomhøringer jo bedre blir den. Det formelig renner over av rein energi og god stemning. Som et slags forbanna Rocket From The Crypt.
Her er det så mye pågangsmot og talent at det burde så absolutt komme noen skiver til før de legger inn årene.
8/10
The Bronx på Myspace
"The Bronx (III)" gis "som vanlig" ut på selskapet White Drugs. Sett i forhold til de tidligere skivene er det ikke så mye nytt å spore musikalsk sett heller. Det er mye bra bråk blanda med kule melodier og heftig tromming. Absolutt nynnbart, men ikke så pent at det mister edgen. Uten egentlig å gjøre noe særegent har de greid å utvikle et distinkt sound, et gjenkjennelig uttrykk. Masse aggressivitet og masse sjel er stikkord for bandet som stadig soper inn nye fans.
Jevnt over holder alle låtene til å bli spilt på et hvert fett party, men skal du holde et utrolig heftig superfett party foreslår jeg at du skrur opp volumet og drar på med låtene "Knifeman" og ikke minst "Six Days A Week". Den begynner ikke allverden, men mot slutten er den rett og slett det beste jeg har hørt i år hva rock angår! Må sjekkes ut!
The Bronx leverer en kraftsalve av en skive. Den mangler det lille ekstra for å gå hele veien, men det er ikke mye det står på her. Jo flere gjennomhøringer jo bedre blir den. Det formelig renner over av rein energi og god stemning. Som et slags forbanna Rocket From The Crypt.
Her er det så mye pågangsmot og talent at det burde så absolutt komme noen skiver til før de legger inn årene.
8/10
The Bronx på Myspace
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>