Foto: Guro Sommer Værland
Onsdag 9. november inntok de legendariske skatepunkerne Millencolin Rockefeller i Oslo, og det var storslagent. Med seg hadde de Ondt Blod som oppvarming. Da Ondt Blod startet å spille var det omtrentlig halvfullt på Rockefeller og de demonstrerte hvorfor de er Norges beste band for tiden. Hardt og catchy.
Da de var ferdige har det fylt seg enda mer opp, og til tross for ikke helt optimal lyd så får de for relativt bra med applaus fra publikum, som tross alt ikke er der for dem. De er der uten tvil for Millencolin som for første gang på åtte år er tilbake i på Rockefeller og de har åpenbart vært savnet.
Da de endelig går på scenen rundt klokka 10 så er det tettpakket foran scenen og de sparker i gang festen med Sense & Sensibility. Under denne første låta virker det ikke som folk er helt klare og publikum virker nærmest usikre, men så starter riffet på Fox og da starter konserten for fullt og vi får kveldens første allsang. Fra første sang er derimot bandet klare og da spesielt gitaristene, Mathias Färm og Erik Ohlsson, imponerer på hver sin side av bassist og vokalist Nikola Šarčević. De sprudler over av energi og spilleglede og jeg tok meg selv i å glise flere ganger bare fordi energien smitter.
Vokalist Šarčević er ikke like sprudlende men vokalen er derimot upåklagelig. Bak han sitter Fredrik Larzon og styrer skuta bak trommene og hele pakken er en intet annet enn imponerende. Det er bra, tight og samtidig veldig avslappet av samtlige på scenen. Det er ingen tvil om at de vet hva de gjør og kan spille. Det er noe med fremføringen som bare virker inspirert.
Utover konserten vokser moshpiten mer og mer for hver sang og mot slutten er det kun et fåtall som ikke blir revet med. Svenskene har tatt med seg en sterk setlist og spiller mye gammelt men også flere fra deres nyeste album True Brew. Alt sammen blir entusiastisk mottatt av publikum. Under Bring Me Home stopper de opp og engasjerer publikum og får med alle, inkludert de på galleriet, til å synge med. Sterkt. Det er allikevel liten tvil om at det er de gamle slagerne som Penguins & Polarbears, Twenty two og Mr. Clean som engasjerer mest. Etter sistnevnte går de av scenen og tar en liten pause.
Etter en liten pustepause starter riffet på Egocentric Man og det er liten tvil om at også de nye låtene holder mål. Vi blir servert intet mindre enn seks sanger etter at de først gikk av scenen og publikum fortsetter å hoppe, løpe, synge og crowdsurfe uten stopp. Da No Cigar kommer som siste låt blir det om mulig enda bedre stemning; gulvet gynger og man hører folk synger med over musikken.
Publikum var en herlig blanding av nye og gamle fans og det er åpenbart at Millencolin fortsatt klarer å engasjere nye lyttere. Millencolin beviste på onsdag hvorfor har legendestatus innenfor skatepunken. Fra ende til annen var det ikke noe annet enn en stor fest.
Hvis du har mulighet til å se de i Stavanger eller Bergen de neste dagene så bør du se dem. Så enkelt er det. Men nå må jeg avslutte, jeg skal finne frem skateboardet mitt og late som om jeg kan bruke det.
