På sitt beste er Fjorden Baby! brilliante på scenen. Når alt klaffer og bandet stråler og publikum tar av og danser og synger med, da ser man hvorfor bandet har den posisjonen de har. Dessverre kom disse øyeblikkene litt for skjelden, og litt for sent. Før dem var det en lang konsert med et band som til tider virket enormt uengasjert.
Det inntrykket blir ikke akkurat hjulpet av vokalist Sturle Kvilekval som enten synger sykt bra til å være stein, eller spiller stein sykt bra til å være nykter. Stort sløvere går det ikke an å se ut uten å legge seg ned på scenen og holde munn. Men bandet kom seg gjennom låter som Tunnelene og Balladen om Mary Jane uten at det fikk noe særlig fart på publikum. Under deler av konserten hadde de med seg jazzmusiker Kjetil Møster som bidro med saksofon på en god del låter, hvilket fikk folk til å våkne noe opp.
Noe positivt var det likevel: De nye låtene som gjorde seg meget godt, med dubstep’y elektronika som fylte ut låtene godt og fikk publikum til å røre på seg. Dette ser ut til å være en god retning for bandet, og noe de mestrer godt. Den første låta som virkelig fikk publikum til å ta av kom sent ute i konserten, hiten Karoline. Den, samt Himmelen blir nok stående igjen som de øyeblikkene man kommer til å huske fra årets Fjorden Baby! – konsert på Øya.
