Foto: Oddbjørn Steffensen
Asmar har tatt med seg den mellomstore metallofonen sin, bestemorens akkordeon, et mindre trekkspill og to parker med effektbokser. Libaneseren skal spille mer enn hun skrur. Blant annet vakre "wooden giants and mechanical birds" og "you saw what you where looking for..." fra årets "everyone I love is sleeping abd I love them so much".
Vi er i majestetiske Bergen domkirke litt etter at vi har hørt Marhaug og Apeland samme sted (se egen anmeldelse).
Asmar begynner ytterst varsomt. Hun skal utvikle gjennomgangstemaene sakte over dronete looper hun lager og endrer live. Oppå skal hun sporadisk spille små melodier på trekkspill. På metallofonen mer stemninger enn melodier.
Foto: Carsten Endresen
Stikkordet bak stemningene er overtoner. Hør begynnelsen på videoen hennes nedenfor, og du forstår hvordan slike høres ut. Der hører man originalversjonen av "you saw...".
Enkelt forklart er overtoner høyere frekvenser som oppstår sammen med grunntonen. Dette er tilleggstoner som farger lyden, slik at f.eks en gitar og et piano kan lyde ulikt tonalt, selv om de spiller samme tone.
Overtoner kan både ved hjelp av ulike spilleteknikker og resonans høres høyere eller kvele grunntoner.
Asmar spiller små melodier uten overtoner på begge instrumentene, men på metallofonen hovedsakelig overtoner. Hun varierer tydeligheten av dem ved bruk av ulike køller og bue, hvor hun slår på metallofonen, og ved hjelp av å legge gjenstander på metallofonen.
Som regel legger hun dem i lydbildet godt foran grunntonen, og av og til fjerner hun den nesten helt.
Den særegne klangen fremheves ved at metallofoner ikke har helt teoretisk perfekte overtoner. Hvordan dette høres ut i en stor 900 år gammel murkirke, må man være til stede for helt å forstå.
Når de små melodiene hennes sporadisk er innom modifiserte arabiske maqam-skalaer, blir resultatet rolig experimental med innslag av ambient og world.
Foto: Oddbjørn Steffensen
Det høres ut som Asmar utnytter hvert enkelt øyeblikk med oppmerksomhet på at det aldri har eksistert tidligere og aldri vil komme tilbake.
Det er harmonisk og ekstremt stemningsfullt, for det meste rolig, men noen ganger intenst. Det er høy klasse!
Asmar tar oss ut i kvelden og både denne anmelder og hans venner føler seg «natural high» på en slik måte at stemningen gjennomborer oss lenge etter konserten.
