Foto: Carsten Endresen
Såvidt jeg vet, er NOËP med sine 210k følgere på Spotify den soleklart mest kjente artisten på festivalen. Han er ikke up and coming, så jeg antar at han er booket inn til festivalen som en kombinasjon av å være et rent trekkplaster og en representant for det som regnes som eksperimentell "indie" innen pop og electro.
Pop er per definisjon laget for å bli laget av flest mulig, så når man snakker om eksperimentelt i denne sammenheng er det ikke akkurat snakk om å flippe ut. Det nærmeste man kommer er at llne-upen inneholder en gitarist i det hele tatt, og at denne av og til spiller elementer som kunne vært plassert i mange andre genre.
NOËP er stålprofesjonell overfor publikum, og får fram svetten blant mange i den overraskende kun halvfulle hovedsalen i Bergen kulturhus. Det er klassisk edm som i hovedsak ikke fester seg.
"Rooftop" skiller seg soleklart ut ved at har en elegant sammenflettet flott palett av fengende vokalmelodier og temaer under og mellom dem, er svært variert til edm å være, og at basstrommebeaten får sterk konkurranse av delikat synth og handclaps. Vokalsamplingen i låten er faktisk kulere live enn på utgivelsen.
"No Man is an Island" er konsertens andre høydepunkt, med sitt tydelige innslag av mystikk i popen. Under denne leverer NOËP sin sterkeste vokalprestasjon i løpet av konserten.
Utover disse to låtene er settet ujevnt og jeg tror ikke fremførelsene av de låtene vil bli husket lenge av mange.
