Slick Shoota er en flink musiker. Han lager god, inspirert musikk som er ulik nok til at den lett er verdt å høre. Problemet er at når han står på scenen så gjør han liten innsats utover det. Jeg er med på at han ikke har samme jobb på scenen som en vokalist eller en MC, men det er fortsatt hans ansvar å sørge for at publikum danser til låtene hans. Det er han som skal vise at dette er god musikk, og at det er helt ålreit å slippe seg litt løs. Når det eneste han gjør er å ta en slurk vann i ny og ne er det ikke så rart at han sliter med å fange interessen til publikum.

Når han spiller på andreetasje på Internasjonalen er alt på plass for å få til en uforglemmelig konsert: mye folk, et lite lokale og flott musikk. At det ikke blir noe annet enn en halvhjerta start på kvelden er dessverre Slick Shoota sin egen feil. Publikum er der for å danse, men Slick Shoota møter dem ikke på halvveien. Ikke nesten, engang.

Foto: Lars Evanger.