Den dansk/australske duoen starter så smått med en instrumental intro kun basert på gitar. Videre følger synthen, så trommene. Den rolige introen utvikler seg til å bli mer og mer intens, og etter et par minutter kommer vokalen inn. Her blir vi tatt med på en instrumental reise av ypperste klasse. Det instrumentale varer i et par minutter før man får en liten bit av vokalen før den forsvinner igjen. Etter hele 5 minutter kaster de seg rett ut i neste låt og der er det også store deler med kun gitar, synth og trommer. Med hint fra store indierock-band som Phoenix, Cage The Elephant og The Black Keys er det ingen tvil om at det kommer fin indierock ut av PA'en på Mono fredag kveld.

Etter 2 låter får vi servert Positron, ei ny singel fra 2016. Her får vi deilig synthbass som rister i kroppen med selskap fra beskjeden koring. Videre følger New Ghost fra fjorårets EP Medication. En låt som fungerer enda bedre live enn den gjør på plata. Det er deilig med band som lar det digitale vokse litt i live-settinger med lengre introer, outroer, mer trøkk og tidvis improviasjon.

photo a4b0e141-ef7e-4056-ac23-bda90c05441e_zpskpkr0kf3.jpg

Vokalist Carl Coleman slet dessverre med influensa og stemmen var til tider svak. Noen av de lyseste partiene ble derfor utelukket, men humøret var helt på topp og det skal han ha skryt for. At de var ivrige var heller ikke noe spørsmål. Etter de hadde takket for seg bestemte de seg for å ta en siste låt, men de ble raskt avbrutt. Da var tiden over dessverre.

Alt i alt var det en fin og deilig konsert. Det var få wow-opplevelser, men det var et stødig og voksent indierock-band som stod på scenen med over gjennomsnittet godt humør. Deilig!