Der oppe på scenen ser Aiming for Enrike mest ut som to kompiser som møtes for å jamme en helt vanlig onsdagskveld. Det ser enkelt og upretensiøst ut, bare et trommesett og en gitar med tilhørende effektpedaler, men så snart Aiming for Enrike begynner å spille smeller de en rask one-two punch rett i trynet på publikum. Det første sjokket er den enorme mengden lyd Simen Følstad Nilsen klarer å lage med bare en gitar og noen pedaler, og hvor bra det fungerer i kombinasjon med Tobias Ørnes Andersen sin tromming. Det andre sjokket er den tilnærmet hyperaktive leken med sjangere og rytmer.

Du står der og prøver å nikke hodet med i en 4/4 takt men gir fort opp og beveger deg over i en slags tilfeldig dans istedenfor. Etter konserten må du bruke et par minutter på å lære deg hvordan man beveger beina i takt med hverandre. Den intense, rett-i-trynet-musikken til Aiming for Enrike er alt annet enn forutsigbar. Istedenfor de trygge cresendoene til nesten alle populære instrumentalband er trommene her torden og gitaren er lyn, og publikum er midt i stormen.

Foto: Markus Thorsen