Foto: Ingrid Slettemoen

Rootsrockbandet Cordovas fra Nashville har spilt så ofte i Norge at de kan kalles norgesvenner. Og de blir bare bedre og bedre live, noe et halvfullt John Dee bevitnet. Det første albumet kom i 2011, deretter et i 2018 og Destiny Hotel i 2020, som de spilte mest fra.

Lederen Joe Firstman spiller tøff elbass og har hovedvokalen på de fleste låtene. Hans sprukne stemme får meg til å tenke på Patterson Hood i Drive-by Truckers - et band Cordovas ligner på, i likhet med The Band, Grateful Dead og The Allman Brothers Band. Dagens samspilte 6-mannsbesetning har likheter med sistnevnte: perkusjonist, trommeslager, keyboardist og to syngende gitarister, som utrolig nok spiller akustiske gitarer (riktignok med bruk av effektpedaler iblant): Toby Weaver og Lucca Soria. Cordovas' låter er imidlertid forholdsvis korte, noe sørstatsrocklåter ikke pleier å være.



Cordovas spilte i to timer, inkludert hele åtte ekstranumre. De viste stor spilleglede og sa lite til publikum. Åpningslåta I Know You Rider er ei gammel folkevise. Bandets arrangement var inspirert av Allman Bros. Den bød på trestemte harmonier (Firstman, Weaver, Soria) og congas fra den 65 år gamle perkusjonisten Adrian.

Så fulgte den Grateful Dead-influerte I'm The One Who Needs You Tonight og en sjelden ballade, Do More Good, som har morsom tekst. Stemningen steg med Grateful Dead-låta Playing in the Band, der Toby Weaver sang og dro en gitarsolo, og Talk To Me, der vi fikk en oppvisning på kubjelle, bongotrommer og congas.



Destiny, komplett med god tekst som hyller Tennessee, orgelsolo og gitarsolo, ble møtt med jubelrop fra det entusiastiske publikumet. Southern Rain ga oss en vill trommeduell, der Adrian blant annet spilte fuglefløyte og Lucca Soria kom inn på slutten med munnspill. Veldig underholdende og bra!

Etter en snau time forlot tre av musikerne scenen, og vi fikk tre låter med bare Firstman, Weaver og Soria. Blant annet Fox on the Run, som var en 1968-hit med Manfred Mann og flere bluegrassband har spilt inn. På slutten av Louisiana Hurricane kom resten av Cordovas tilbake og ga oss en forrykende avslutning, som endte med at bandet lot seg fotografere med ryggen til vi i salen, som fulgte oppfordringen om å strekke hendene i været.

Ekstranumrene bød på blues fra Lucca Soria, Joe Firstman alene ved pianoet, og ikke minst coverlåter som ble glimrende framført! Sevans Henderson spilte piano og sang akkurat som Leon Russell på Russells Stranger In A Strange Land, perkusjonisten satte er herlig latinopreg på Oye como va (kjent med Tito Puente og Santana), gospellåta Jesus, I'll Never Forget, Grateful Dead-klassikeren Truckin' og en helt grei versjon av Take Me Home, Country Roads som jentene i den svenske folkduoen Lily Arbor (som hadde varmet opp) fikk synge .