Foto: Alex Hoel
Jeg husker første gang jeg hørte låta Ghost Town. Det var på et lite nisjeutsalg på det lokale kjøpesenteret, i en uavhengig butikk som solgte effekter tilhørende skateboardmiljøet, der vi ofte hang i helgene. Der satt vi på en laminert sofa, stirrende på en skjerm som viste skateboardvideoer på loop, mens vi slukket tørsten vår med leskende syntetisk energidrikk. Jeg husker fortsatt den hjemsøkende stemningen låta ga meg. De off-beat gitaranslagene på 2’ og 4’ – fløyten som spiller en spøkelsesaktig melodi over en østlig skala – og en tykk, falsk synthesizerlyd som etterlignet en fløyte. Det var et veldig fremmed lydbilde, og det var annerledes enn det meste jeg hadde hørt tidligere.
Siden den gang har jeg assosiert The Specials med ung motstandskultur. At det var en ung og kul gruppe tilhørende skateboardkulturen. Men det er dessverre ikke mye ungt igjen i The Specials.
Foto: Alex Hoel
Den britiske ska- og reggaeorienterte gruppen The Specials har gått på Petrusscenen i parken. Gruppen er kjent for å ha startet 2-tone-bevegelsen, en musikksjanger som blander ska og reggae med elementer av punk rock og new wave. Deres musikk inneholder ofte tydelige ideologiske og samfunnspolitiske poeng. Bandet har opplevd splittelser og utbytting av medlemmer, som også har gitt bandet variert musikk, men fortsatt innen sine sjangre. Siden 2015 har bandet bestått av de tre medlemmene Terry Hall, Horace Panter og Lynval Golding – men på PiP har de fått med seg et helt band på scenen.
Foto: Alex Hoel
Det pøsregner, men folk flokker rundt trærne i et forsøk på å holde seg tørre. Bare gi opp, tenker jeg.
"I went on youtube to learn to say hello in Norwegian, I thought that might be charming. Turns out it's only hai! Very easy!". Publikum ler anerkjennende.
Gruppen spiller en rekke låter, med en tydelig begynnelse og avslutning. Vers, refreng, vers, refreng, refreng, avslutning. De starter en låt, spiller den, og avslutter. Så starter de en ny låt, spiller ferdig den, og avslutter. Hele framføringen bæres av et staccato-preg, det er ingen flyt eller glatte overganger mellom låtene, og konsertens form er av en veldig tradisjonell type.
Konserten nærmer seg slutt, alle i publikum er gjennomvåte, og til min store skuffelse fikk jeg ikke engang mitt nostalgifix av Ghost Town. De unnlot å spille den.
