JARV... IS er bandet Jarvis Cocker (58) dannet i forbindelse med 2020-albumet Beyond The Pale. Han har også utgitt fire andre album etter at Pulp tok seg en platepause.

På scenen er han fortsatt morsom, spretten og pratsom. Han har stor utstråling og sjarmerte oss med å komme med (tidvis håpløse) norske oversettelser av titlene på låtene han sang. Og straks han entret scenen etter intro-teipen, dro han opp ei drueklase av en eske, spiste noen druer og kastet resten ut til publikum!

Cocker begynte faktisk med ei Pulp-låt: She's A Lady fra gjennombruddsalbumet His 'n' Hers (1994). Versjonen hadde hardtslående beats fra en sequencer og fiolin ved Emma Smith, som ellers spilte en del gitar. Melodien har etter min mening lånt mye fra Gloria Gaynors I Will Survive.

Så kom den aggressive, suggererende, kaotiske JARV... IS-låta Must I Evolve?, med elektronisk perkusjon og Cocker på elgitar. Jeg likte bedre den Pulp-aktige balladen Swanky Modes, som handler om da han bodde i Camden i London.

Den helt nye sangen Lockdown hang knapt sammen og var teatralsk i stil med 70-tallets Steve Harley & Cockney Rebel. Heller ikke den anonyme poprockeren Proceed To The Route er tidligere utgitt.

Musikalsk sett var dette en ujevn konsert. Aller best likte jeg en sang fra Cockers 2. soloalbum, Further Complications (2009), som i likhet med et par andre hadde harpespill ved keyboardist Serafina Steer. Men harpa var ikke lett å høre.

Til slutt fikk vi balladen House Music All Night Long, som har et flott fiolinriff og artig tekst. Men Cocker påpekte at den var skrevet lenge før nedstengingen etter koronaen.

Foto: Ingrid Slettemoen