Foto: Terje Dokken
Death By Unga Bunga har holdt på i over et tiår nå, og har underholdt oss med fengende riff, humor og rockemusikk som passer like godt på scenen som på høyttaleren mens man koser seg ute i parken.Med låter som Egocentric, spredte de gode vibber og varmet opp Moonlight-teltet for dagen.
På I Wanted Everything ble det til tider litt småsurt fra vokalist Sebastian Ulstad Olsen, men det var ikke brysomt nok til å etterlate noe dårlig inntrykk.
Ting begynte å falle på plass på All Pain No Gain. Bandet spilte gitar og bass på ryggen, med ryggen vendt mot publikum. På Fleshsweatpush løftet de hånda i været og synkroniserte spillingen. Det var kult å se at de var så samkjørte og underholdende.
På Camouflage kom Ulstad Olsen ut på scenen igjen kledd i et grønt kostyme som ser dels ut som kamuflasje, dels monster, dels levende mose. Dette var typen øyeblikk jeg skulle ønske det var enda mer av. Death By Unga Bunga spilte flere morsomme låter med innlevelse og energi.
Gutta har definitivt sjarm. Særlig Ulstad Olsen viste stor selvsikkerhet i det han gjorde. “Folk prøver å slå oss, men det går ikke. Vi skal levere 85% og bare det er nok til å slå alle andre”. Selvtilliten var på topp, og selvsagt måtte disse ordene bli tatt med en klype salt.
Det er tross alt Tons of Rock, så bandet spilte mer av sin punk-aktige del av katalogen. Dette fungerte helt fint, men låtene gjorde ikke alltid like mye ut av seg selv. Gøy var det uansett.
Om det var én låt som Tons of Rock-publikumet kunne relatere til, så var det Boys - “en sang om å drikke pils”. Her skapte de sommer-og festivalstemning, og rundet av en fin start på dagen med en siste låt.
