Foto:Pål Bellis
Jonas Alaska åpnet festivalens andre dag på særdeles modig vis, alene med kassegitaren. Modigheten stoppet ikke der. Konsertens andre låt, On the Floor, er splitter ny og vi fikk en aldri så liten premiere. En låt som handler om at man kanskje skulle ønske man kunne gjøre noe annet enn å sitte på gulvet å leke med barna – men at når årene har gått så er det nettopp det man kommer til å savne. Som pappa selv, så traff denne midt i hjertet. Som et skudd.
Alaska får etter hvert komp av trommer og orgel og det gir låtene en fin dynamikk. Som han selv sier så er det vanskelig å lage fest når alle låtene er så triste. Litt fest blir det likevel med de litt mer up tempo-låtene så minner det til tider litt om Paul Simon og hans Me & Julio Down By the Schoolyard. Et av flere høydepunkt er den nydelige You Don’t Know How to Dance.
Selve høydepunktet er en annen av disse fars-rolle-låtene som Alaska er blitt så god på. Den aldeles hjerteskjærende Roof Came Down er en av de beste låtene som er laget de siste årene her på berget. Enda tristere er If Only As a Ghost, men fy fader så fint det er likevel. Jonas Alaska er helt rå på å formidle tekst.
En konsert som føles intim selv om scenen er stor.
