Gåte på Rockefeller

Foto: Terje Dokken

Etter å ha turnert med sitt nedstrippede Nord-album for et par år siden, var Gåte i går tilbake på Rockefeller-scenen med fullt sceneshow, og klare til å gjenerobre hovedstaden med sin "største produksjon noensinne" - et statement som vokalist Gunnhild Sundli kunne avsløre tok dem litt på senga bak da vi intervjuet henne før konserten. Intervjuet slippes her på Musikknyheter i løpet av de neste dagene!

Konserten hadde vært utsolgt siden billettene ble lagt ut for salg, og innenfor et lite område i Oslo sentrum gikk to av årets største konsertbegiventer av stabelen samtidig, med Kaizers Orchestra bare et kvartal unna. Det var et vått og kaldt publikum som hutret seg inn på Rockefeller etter å ha trosset ufyselig høstvær for å stå i en lang lang kø.

Etter et underholdende og svært lovende sett av Storm, supportbandet med Leo Davadi Sundli (ja, av den Sundli-klanen) i front, som til tross for sin unge alder og noe tekniske utfordringer tidlig i settet imponerte med svært tight metalcore. Definitvt et navn å se opp for de neste årene!

Gåte selv tok til scenen til tonene av "Skarvane", en visuelt slående intro med Gunnhild i en overdådig drakt en folkock-dronning verdig! At fiolinist Sveinung Sundli, som forlot bandet i fjor, manglet, ble mindre tydelig av at Gåte på denne turnéen har fått med seg Wardrunas eminente nøkkelharpespiller John Stenersen. Et strålende valg, som skulle vise seg å sømløst og yppelig kle Gåtes musikk og liveshow. Han så ut til å stortrives i Gåteuniverset, og trakterte i tillegg til nøkkelharpen både keyboard og bass i løpet av kvelden.

Foto: Terje Dokken

Allerede på tredje låt fikk vi første gjest på scena da, som mange på forhånd hadde håpet, Djerv (Agnete Kjølsrud) inntok scenen for "Svarteboka". Et overaskende tidlig høydepunkt, og et relativt dristig valg. En såpass stor og dramatisk låt er det mange band som hadde valgt å spare til nærmere slutten på en konsert, men Gåte har så stor og omfattende katalog at å velge høydepunkter til setlista rett og slett må være et lite luksusproblem. Det var nok også mange fotografer - som jo bare har tre låter på seg til å fotografere - som var takknemlige over sjansen til å fange akkurat disse øyeblikkene, visuelt slående som de var. Og med tre kleskift, ett av dem forkledt med et danseshow av Haakon Odden med nytolkning av tradisjonell folkedans, var det null dødpunkter.

"Sjå attende" fra albumet "Iselilja" (2004), som blir hele 20 år neste år, var nok et tidlig høydepunkt med full allsang fra publikum og et strålende fornøyd band. At disse eldre låtene fortsatt høres så friske ut, med tanke på at bandmedlemmene, som var helt unge da de første kom ut nå er godt voksne, er ikke noe man skal ta for gitt. Mange band har slitt med å tilpasse og få eldre materiale til å fungere tyve år senere, men disse låtene har vokst i takt med Gåte og passer fortsatt som hånd i hanske.

"Kjærleik", som ble fremført i sin akustiske Nord-drakt, var en nydelig opplevelse komplett med et middelalderkledt jentekor på scenen. Oslopublikummet, som ofte blir kritisert for å være altfor pratsomme på konserter, var så åndeløst stille at man kunne hørt en ølkopp falle. Det var et kollektivt innpust da låta var ferdig, før Rockefeller eksploderte i jubel.

Foto: Terje Dokken

Men også de nyere låtene gjorde seg storartet på scenen. "Solfager og Ormekongen" ("Nord", 2020) og "Ulveham" ("Vandrar", 2023) viser et modnere, mørkere og råere Gåte, et utrykk som føles enda mer forankret i den norske folkesjelen der vi har vokst opp med vill natur, vilt vær og vill musikk. Spesielt "Ulveham" gjorde inntrykk med Gunnhilds imponerende vokalprestasjoner i refrenget. Her fikk vi også et gjensyn med Sundli jr, som kompletterte lydbildet med growlevokal. En fantastisk kontrast til tidligere nevnte "Kjærleik".

Gjennom hele konserten ble nivået, temperaturen og tempoet pisket opp, og gitarist Magnus Børmark (bildet over) er så akrobat på scenen at det nesten er overraskende at han ikke falt av der han hang baklengs over ampene, spant rundt på scenen med gitaren, og var høyt og lavt og her og der på en og samme tid. For en energi! Et av konsertens aller største høydepunkt, og muligens låta som satte Gåte på det musikalske kartet for godt, "Bendik og Årolilja" ble dratt i gang etter en nydelig intro av Gunnhild og Stenersen, og publikum eksploderte i dansende glede.

Etter at Gunnhild inviterte publikum til å ta del i et urbrøl som fikk Rockefeller til å skjelve i grunnmuren kjørte bandet i gang det tunge og minst like eksplosive urbrølet "Hamløypar". Og brølet ble ikke mindre da tidligere nevnte Sveinung Sundli overrasket med en minigjenforening med sitt tidligere band for en gjesteopptreden på "Jomfrua Ingebjørg". Til tross for at han ikke lenger er den del av bandet var det godt å se en Sveinung som så ut til å kose både på scena og blant sine eks-bandkamerater. Han strålte med fela, danset rundt og kommuniserte uttrykksfullt både med band og publikum. Låta endte i et herlig infernalsk kaos da musikerne slapp alle hemninger løs så gitarer, trommestikker og in-ear-monitorer fløy.

Foto: Alyssa Nilsen

Etter at bandet fikk samlet sammen utstyret igjen og fått monitorer tilbake på nett, lot den noe roligere "Bruremarsj fra Jämtland" Stenersen få skinne litt, til enorm jubel og trampeklapp fra publikum.

Konserten ble avsluttet på like høyt nivå med "Bannlyst" hvor vi fikk et gjensyn med danser Odden på scena - komplett med hallingkast og hattespark, før vi fikk en dempet og mer akustisk avslutning med "Sjåaren". Dermed fikk publikum roet pulsen noe før de trasket ut i høstværet igjen, et par grader varmere og med mye bredere smil enn da de gikk inn noen timer tidligere. Og Gåte, de beviser ikke bare at de er Norges ukronede folkrock-konger (og dronning), de hamrer det inn med jern-nagler og slegge.