Foto: Stian Schløsser Møller

Tyler Childers holdt en heidundrandes konsert foran et fullsatt Sentrum Scene, der mange i publikum var unge. Men de hadde ikke på seg cowboyhatter, i motsetning til de som samme kveld fylte Oslo Spektrum for å se Brad Paisley.

32-åringen fra Kentucky spiller en blanding av tradisjonell country, bluegrass og folk, og har meningsfylte (ofte rå) tekster og en inderlig, sterk stemme. Denne kvelden bød på både allsang, virtuositet, humor og alvor. Kompet av sine seks dyktige musikere sang han over 20 låter på 2 timer, hentet fra 4 av sine 6 album (2017-23). Selv spilte han en del akustisk gitar og litt fele, men ofte ingenting.

Foto: Stian Schløsser Møller



Han startet med Whitehouse Road (2017) og Country Squire, tittelkuttet fra hans gjennombruddsplate fra 2019. Vi så straks at de to elgitaristene også mestret henholdsvis steelgitar og fele.

Rustin' in the Rain (tittelkuttet fra fjorårets album) er countryrock på sitt beste, med et genialt gitarriff. Massiv allsang var det også på balladen All Your'n. Det var tydelig at mange i salen kunne tekstene utenat.

Et annet høydepunkt var en instrumental som ennå ikke er utgitt, Cluck Ol Hen. Dette er bluegrass med dundrende bass og trommer, psykedelisk orgelsolo og jazzpianosolo. Den første av to coverlåter denne kvelden var Hank Williams' The Old Country Church, komplett med gospelorgel-intro og hentet fra Childers' gospelalbum anno 2022.

Childers hadde vært taus så langt i konserten, men nå fortalte han om sitt første norgesbesøk (2017). Han hadde ikke penger da han kom til Oslo på morgenkvisten for å spille på John Dee om kvelden. Så han spilte over en time på gata og fikk noen mynter i gitarkassa. Men de rakk ikke til en øl, som han sa kostet 5000 kroner! Med monoton predikantstemme introduserte han deretter bandet på en artig måte.

Foto: Stian Schløsser Møller



Musikerne forlot scenen etter In Your Love, som i fjor ble Tyler Childers' første store countryhit. Den handler faktisk om homofile gruvearbeidere i Kentucky på 50-tallet.

Så fikk vi fem viser i hillbillystil der Childers satt og spilte akustisk gitar. Også der imponerte publikum med å gjenkjenne visene allerede på introen og å synge med.

Med bandet tilbake på scenen sang keyboardisten "hare krishna" mens musikerne spilte indiske toner. Eller drev de med stemming? Merkelig seanse. Uansett var alt godt igjen da en feleintro dro i gang I Swear (To God). Det er en av Childers' mest populære sanger, men han sa at han ikke burde spille den lenger, fordi han har sluttet å drikke.

Resten av konserten var en parademarsj. Honky Tonk Flame hadde felesolo og en steelgitarsolo med fuzz som fikk meg til å tenke på Sneaky Pete Kleinow fra legendariske Flying Burrito Brothers.

Percheron Mules bød på trekkspillsolo av keyboardisten, mens bassisten sang gospelbassharmonier på Way of the Triune God. Så fulgte en lang House Fire med banjointro,Universal Sound og S.G. Goodman-låta Space and Time

Før sistnevnte sa Tyler Childers at de ikke gjør ekstranumre. Og det var helt greit, for etter to timer hadde han vist oss mange sider ved sin karriere. Ikke minst ble vi underholdt, og stemningen var høy gjennom hele konserten, som var bedre enn den han holdt på Interstate Americana-festivalen i Oslo i 2020.