Rain Parade er et av de store bandene fra Paisley Underground-scenen i Los Angeles, sammen med Long Ryders, The Three O'Clock, Green Or Red, Dream Syndicate og faktisk The Bangles. Felles for dem var inspirasjon fra 60-tallets psykedeliske rock, iblandet datidas new wave.

To originalmedlemmer er fortsatt med i dagens utgave: Matt Piucci (vokal, bass) og Steven Roback (vokal, gitar). David Roback (1958-2020) var med og startet bandet, men sluttet i 1985 for å danne Opal og deretter Mazzy Star. Hans erstatter John Thoman (gitar) spilte også på Rain Parades første norgeskonsert på 39 år. Men Steven Roback var syk og ble erstattet av Mark Hanley på bass. Dermed var det Piucci som sang alle låtene på et over halvfullt BLÅ.

Settlista var en miks av 80-tallet, comebackalbumet Last Rays of a Dying Sun (2023) og den ferske ep-en Fourth Rail. Dessverre virket de fem musikerne rustne og lite innøvde. På åpningslåta You Are My Friend (1985) druknet vokalen i alle gitarene. Dette bedret seg etter hvert, og jeg må berømme koringen gjennom hele den snaut halvannen time lange konserten.

Vokalen var mer tydelig på This Can't Be Today og I Look Around fra Rain Parades glimrende debutalbum Emergency Third Rail Power Trip (1983). Lett å høre at sistnevnte låt er inspirert av The Beatles' psykeliske 1966-låt Rain. Og bandet spilte faktisk noen toner av Birthday for å feire 49-årsdagen til Derek See, som spilte keyboards og gitar.

Ellers syns jeg konserten ble ganske ensformig etter hvert. Kvernende, psykedeliske gitarer og ensformig vokal, og et band som ikke var helt på topp i denne åpningen av europaturneen.

Jeg likte godt første ekstranummer, Share Your Love, som er en akustisk ballade ispedd litt slidegitar og munnspill med Derek See. På Kaleidoscope (1983) la Piucci inn noen toner fra Eight Miles High av forbildene The Byrds.

Got The Fear (2023) fikk laber respons, i likhet med de fleste av hovedsettets låter av nyere dato. Det aldrende, stort sett mannlige publikumet var jo kommet for å gjenoppleve Rain Parades storhetstid på 80-tallet. Men de ble klappet inn til yttererligere to ekstranumre.