Foto: Anne-Marie Forker

Etter utgivelsen av fjorårets plate Portrayal var Ane Brun i storform på denne torsdagen, og befestet sin posisjon på festivalens største scene med en god blanding gammelt og nytt.

The Light from One satte en myk stemming der artisten fikk varmet opp publikumet. Honey sin funky, småpsykedeliske, men samtidig lune preg varmet sjela på den ellers kalde sommerdagen. Det samme gjorde Balloon Ranger som var grunnen til at hun oppkalte plateselskapet etter samme navn (Balloon Ranger Recordings).

Brun tok til mikrofonen og fortalte at 2020-låta Trust handler om tillitt, som er noe vi sårt trenger i disse polariserte tidene. Med vakkert cellospill og Brun selv på elgitar, var det spesielt minneverdig hvordan regnet begynte å falle lett til de myke tonene.


Foto: Anne-Marie Forker



Artisten har holdt på i 20 år, og det synes hvor komfortabel hun er i rollen sin. Antrekket hennes svaiet med håndbevegelsene hennes, mens hun ofte beveget seg fra den ene til den andre delen av scenen. Hun hadde klasse, stil og var sofistikert i måten hun presenterte låtene sine for publikum.

Bandet må også gis ros, særlig når de byttet instrumenter for å dekke en rekke låter med interessante vendinger. De var alle kledd i rødt, med artisten selv i rosa. Hele affæren var rett og slett fengslende.

Brun hadde en sterk stemme som klarte å få fram følelsene i låtene sine, med en trygghet og stødighet som viser hvordan hun har klart å holde det gående disse 20 årene. Hun avsluttet så med Don’t Peek and Hide og After the Great Storm - og gjett om ikke regnet forsvant kort tid etter. Det er musikkens magi, det.