Foto: Anne-Marie Forker
Den spreke, smørblide Trinidad-fødte 74-åringen fra London har beholdt sin særegne stemme, og sjarmerte publikum i senk. Han ga de mange entusiastiske tilhørerne låtene de ønsket å høre, kompet av seks musikere og tre koredamer.
Billy Ocean hadde i to perioder en rekke hits: 1976-77 og 1984-88. Han begynte imidlertid konserten med tittelkuttet fra sitt 2020-album One World. Men denne brit-soul-låta i 80-tallsstil ble godt mottatt av publikum. Han sang også ei låt til fra den plata.
Han lot publikum synge det siste refrenget av sin første hit, Love Really Hurts Without You. Det var massiv allsang og saxsolo på Get Out Of My Dreams, Get Into My Car fra 1988-filmen Striptease. I starten var det forresten lagt inn noen toner fra Isley Brothers-låta Who's That Lady.
Red Light Spells Danger (1977) ble feilaktig introdusert som "a song from my latest album Daylight". Men det var en meget bra versjon.
Introen til balladen Suddenly (1985) ble møtt av jubelbrøl. På den var ikke saksofonisten og koredamene med. Så fikk vi en fantastisk versjon av When The Going Gets Tough, The Tough Gets Going fra 1985-filmen Nilens juvel.
Ocean introduserte Caribbean Queen (No More Love On The Run) (1984) med å be oss på sin karibiske aksent forestille oss strender, blått hav og rom. Her fikk vi igjen en herlig saxsolo.
Synd at det ikke ble plass til hitene Loverboy og There'll Be Sad Songs. Men folk virket uansett veldig fornøyd.
