Foto: Tomaris Semet
For det føles absolutt ikke ut som vi befinner oss i 2024 lenger så fort firkløveret The Impossible Green sparker i gang med «Be The One» fra deres nyligste utgivelse In Tecnicolor. Med dype røtter i 1970-talls americana serverer de trønderrock krydret med country, med slengbukser, retro skjorter og trønderbarten på for det lille ekstra. Lydbildet er også upolert og jordnært. Du vet den typen musikk hvor far kan mimre tilbake til de gode tidene hvor de faktisk spilte musikk og ikke bare trykket på knapper på datamaskinen.
Da gutta debuterte tilbake i 2020 er de jo ikke helt nykommere i bransjen, og det vises i selvsikkerheten de oser ut av scenen, samt lekenheten de har med hverandre i mens de durer gjennom halvtimen sin. Det er et utrolig vel kuratert set, med hit på hit fra deres musikalske arsenal hvor låtene nærmest smelter sammen, samt et par vel plasserte pratepauser i mellom der vokalist Mathias Angelhus kan leke litt med publikum.
Dog dette gjør også resten av kvartetten utover konserten. Om det så er Mathias og gitarist Johannes Konstad Brevik som spiller på hverandre med lattermilde øyeblikk eller bekreftende blikk mellom bassist Markus Teksum og trommis Adrian Ahtola på at «her koser vi oss», eller bare at de alle oser musikkgleden videre ut i publikum, er det vanskelig å ikke nikke med og sjarmeres i senk. Jeg er overrasket at ikke swingdansen også bryter ut, men det er kanskje vel mye å be en mengde bransjefolk om en tidlig fredagskveld. Litt hoftesving fra side til side får duge.
Vi får som sagt servert både gammelt og nytt og når de plutselig ankommer siste låten «Do You Wrong» føles en halvtime med gjengen alt for lite. Med en aldri så liten «Oh, oh, oh» koring der hele publikummet tar del i siste del av låta takker de for seg og kan gå stolte ut til velfortjent applaus. For dette ga definitivt mersmak. Og fra en trønder til en annen kan det bekreftes at The Impossible Green absolutt er et av Trondheims beste liveband. Null bias selvfølgelig.
