Det var som en festival, med mat, drikke, merch og platesalg. Og siden det var bursdagsfest var det selvsagt også inviterte gjester. Denne gangen musikalske gjester i form av poptrioen No. 4, Øystein Greni, Stein Torleif Bjella, Ida Maria, Per Vestabye (den originale munnspilleren på Hjernen er alene og enda flere. Ikke minst var Kyrre Fritzner innom, mannen som ikke bare produserte bandets virkelig kommersielle gjennombrudd, Neste sommer (1993), han er også medkomponist på tittellåten og spiller også gitarsoloen som starter låten.
Men det virkelig store gjeste-øyeblikket var da absolutt alle nåværende og tidligere medlemmer av deLillos kom sammen på scenen og sang klassikeren Finnes det en kvinne.
Plate- og låtkatalogen til deLillos er gedigen. Fjorårets dobbeltalbum 20 Lillos uten filter alene inneholder hele 20 låter, og bandet har gitt ut hele 20 album. Det er ett album annethvert år! I tillegg kommer et par live-skiver og uendelig med turnering. Å sette sammen en låtliste til feiringen må derfor har vært vanskelig, men de hadde satt sammen en helt glitrende fest, som ga et veldig fint tverrsnitt av karrieren deres.
Til min store glede dukket det opp flere låter fra de siste albumene deres, ikke minst Lars Lundevalls sang fra Evige dager om da han var så heldig å få være med i deLillos i 1993. Og Lars Beckstrøm fikk framføre flere av sine publikumsfavoritter, blant annet Balladen om Kåre og Nelly og 1984. Og så kom selvsagt de fleste låtene du forventet skulle komme. Det kan hende at noen av favorittene dine manglet. Jeg fikk f.eks. ikke Hva har du tenkt? men vi fikk hele tre timer med musikk som var som en utsøkt eske konfekt.
Og denne blandingen av gammelt og nytt, de ulike låtskrivernes sanger, bandet alene og bandet med gjester og tempo og stemningsskifter var en solid bursdagspakke som det vil gå gjetord om. Her snakker vi ikke om «du må ha vært der for å få forstå det», vi snakker om «Du burde vært der! Punktum!» Heldigvis var det 10 000 av oss der som alle tok imot bandet med åpne armer, syngende stemmer, dansende føtter og veivende hender.
Jeg sang med, jeg også. Men da jeg skulle synge med på refrenget til min absolutte favoritt deLillos-låt, Sveve over byen etter solopartiet i midten, satte ordene seg fast i halsen min. Og det gikk opp for meg at jeg var gråtkvalt. Det hele var bare så vakkert, og alle minner om hva den låten alltid har betydd for meg, og at deLillos har vært en del av livet mitt i hele 40 av mine snart 53 år her på jorden ble nesten for mye for meg. Gåsehuden stod, og jeg var rett og slett rørt!
Bandet gjorde hele tre ekstranumre. Etter at Kokken Tor, Min beibi dro av sted og Neste sommer var ferdig måtte bandet jaggu meg ut igjen. Folk nektet å forlate festen. Så bandet satte i gang med S’il vous plait, som de ikke hadde forberedt. Så det ble litt stakkato, men det var bare sjarmerende. Og da bandet til slutt gikk av scenen ble sjefen sjøl, Lars Lillo-Stenberg, stående igjen og synge helt alene på Se på meg som han skrev til filmen «Elling».
Der sang han «Ingen vet hvor jeg skal dra/Ingen vet hvor jeg kommer fra/Men du ser vel at jeg har det bra». Vi hadde det bra vi også Lars, Lars, Lars og Øystein! Takk for feiringen. Og takk for all musikken. Og festen er virkelig ikke over. Det er flere låter igjen!
