Foto: Stian Schløsser Møller


Når klokka tikker halv sju fredags ettermiddag må man allerede smyge seg framover i folkehavet som står klare foran Sophie scenen. Det er definitivt en yngre gjennomsnittsalder i parken idag. Men det var å forvente ut av dagens rap-tunge lineup av unge, fremadstormende norske artister.

Som sild i tønne nyter vi solstrålene mens en stemme runger ut og spør oss; er Marstein Norges beste rapper? Det er det Jo Almaas Marstein skal bevise på hjemmebane i dag. Noe til og med jeg, som ikke har tiktok og kanskje ikke skjønner helt greia, må innrømme at han legger inn gode aksjer for.



Selv om han siden solodebuten i 2022 har skapt litt av et navn for seg selv allerede, kjenner nok de fleste han fra hans start i tenårene som medlem av rapgruppen Undergrunn. Etter dagens konsert er det derimot tydelig at dette er en kar som kan stå fint på helt egne bein.

Fra han fyrer i gang med «Bipolar» og «Tiktok sound» fra fjorårets utgivelse Frihet i lenker viser 22-åringen en tydelig visjon og selvtillit på scenen en skulle tro han hadde mer fartstid i bransjen for å ha bygget opp. Og flere har tydeligvis bitt på det Marstein selger, som bevist av den dedikerte fanskaren som bryter ut i allsang fra første strofe på «3 vise menn».

Marstein har publikum i sin hule hånd, og det er ikke uten grunn for han gjør seg absolutt fortjent selvtillitten han rutter med på scenen. Han går verdig i sine forfedres steg på den norske rapscenen, og det skulle ikke forundre meg om det er en ung type Lars Vaular vi er vitne til i dag. Samtidig som han absolutt er av sin egen generasjon, og skaper sin egen sti.

Videre kjører han «Sprite», med en stor fuck you til et visst brus-konsern med penger i folkemord, etterfulgt av «Intro», «Vis meg din verden» og homagen til hjembyen Oslo med «Xania City». Selv om han som han sier at han vet vi er i Sofienbergparken, aka Løkka hipster final boss sitt hovedkvarter, får han faktisk senket høykulturen noe og kjørt i gang et par moshpits etter ønske på flere av låtene for kvelden.



Marstein fortsetter dansegulvet ved å dra ut Jonas Benyoub på scenen med låta deres «555», hvor de faktisk til og med får de bakerste rekkene i parken ned på bakken for å hoppe opp igjen i dans. Før musikken plutselig kuttes i et par sekunder hvor Marstein flikker opp sine hateres kommentarer fra sosiale medier på skjermen, før han fortsetter festen med et opprør med haterne til stor applaus med «Nepobaby».

Hver minste detalj i denne konserten er godt planlagt og gjennomført til perfeksjon, uten å på noen punkt føles ut som samlebånd. Og kanskje du er av den eldre gamle, som meg selv må innlemmes i, og rynker litt på nesa eller himler med øynene der 22-åringen preker om hvorfor dagens politikk og krig er ulike paradoks, må vi kanskje bare ta oss en liten slurk av selvinnsikt og takke for at den yngre generasjonen faktisk tørr å stille spørsmål rundt verden slik den er i dag.

Videre får vi servert «Emma», hvor Marstein går ut og mosher sammen med publikumet sitt for siste del av låta. Konserten avsluttes så med «Matrisen», «1877», «Frida Kahlo», «Sommerhus» og til slutt «Sammen» og «Money». Om du ikke var her i dag merk deg navnet Marstein, for etter en time med Oslo-gutten skjønner jeg fullt og helt hypen og dette er nok et navn som kommer til å forbli lenge i norsk musikkhistorie.