Foto: Terje Dokken

Deathcore-bandet Lorna Shore sto for en av årets mest intense konserter på årets utgave av Tons of Rock – en vegg av symfonisk deathmetal som dro festivalpublikummet dypt inn i mørket tross den stekende sola. Med frontmann Will Ramos i full fyr og flamme, leverte bandet en elektrisk opptreden preget av brutale breakdowns, episke orkestrale partier og en reise gjennom liv og død. Det var et lydmessig jordskjelv som var like deler voldsomt, vakkert og vilt.

Det er nesten umulig å overdrive hvor ekstremt stort spenn Ramos’ vokal har. Fra de dypeste growls til hvin så høyt at man ikke kunne tro sine egne ører. Stemmen hans var i en egen liga. Man satt igjen med følelsen av at mannen like gjerne kunne sunget opera. Ikke minst: Skaff ham et samarbeid med Bring Me the Horizon!

Utover vokalteknikken, var det også tilstedeværelsen hans som skilte seg ut. I en sjanger som krever sterk presisjon, hadde Ramos full kontroll over kaoset rundt seg. Han dirigerte scenen med en slags demonisk eleganse – et ekte kraftsentrum omgitt av et inferno

Resten av bandet holdt seg i bakgrunnen og fungerte som et bakteppe for Ramos’ dominerende tilstedeværelse. Etter to sterke åpningslåter Sun//Eater og Cursed to Die, var det bare låt etter låt der metallriffene gikk hånd i hånd med de symfoniske elementene. Selv om det ikke overraskende nok var vanskelig å høre hva som ble sunget, klarte Ramos fint å formidle følelsene i låtene.

Da To the Hellfire kom ut i 2021, skapte den bølger i metallmiljøet for hvor imponerende den er teknisk på alle fronter - og den mer enn levde opp til forventningene her på Tons.

Hvis man skal pirke, er det at bandet manglet litt intern dynamikk. Musikken i seg selv var gjennomført, men som med mye prog tilsvarer ikke teknisk briljans alltid det samme som et fantastisk liveshow. Heldigvis sto Ramos der som det brennende ankeret.

Den tredelte Pain Remains I-III var et modig valg å dra frem på en festival. En følelsesladet reise, ja – men også et noe som krever konsentrasjon og tålmodighet. For de helt foran i flammehavet, var det kanskje en av festivalens beste stunder. For de lenger bak, kunne settet kanskje hatt godt av noen flere låter som skilte seg ut i mengden

Om man sto helt foran i flammehavet, var dette unektelig en strålende starte på Tons 2025s første dag. For personen lengre bak, var det kanskje mer som var å forventes ut av et kort sett. Som et førstegangsinntrykk, kan man ikke spørre om så mye mer innenfor sjangeren, som også kan være vanskelig å sette seg inn i for mange. Jo mer tiden går siden i går, har Lorna Shore på Tons ‘25 brent seg fast i minnet for prestasjon og innlevelse alene, selv om man kunne ønsket mer fra selve musikken.

Det var synd de ikke spilte Unbreakable som kom ut samme dag. Strøm den, og la oss håpe Lorna Shore kommer tilbake til Norge om ikke så altfor lenge