Foto: Terje Dokken



Stein Torleif Bjella er nok ikke den typiske Øya-bookingen anno 2025, men den er helt rett. Som førstemann ut på Amfiet i solsteiken denne fredags ettermiddagen leverer han rett og slett en så mektig konsert at den for undertegnende vil bli stående igjen som årets beste Øya-konsert. Ja, en av de beste jeg har sett noensinne faktisk.

Etter en meget sterk åpning med Romantikken gjer meg sjuk, levert helt nedpå, viser Bjella og bandet (som må være landets beste) det trøkket som finnes i denne musikken med Du tok feil. Herlig vestkyst-gitarspill og småfrekk JJ Cale-aktig trommemaskin på Koden knekt er så perfekt det kan bli i august-sola.

Og så, så kom alvoret til Øya for fullt. Det har vært mang en appell fra scenekanten denne festivalen, men når en mann med pondusen til Stein Torleif Bjella med alvorstynget røst holder appell om situasjonen i Palestina med kritikk til både festival-eiere og Oljefondet, og peker på at alle må gjøre sitt, men at de med størst ansvar må ta sitt ansvar.

Mektig. Mindre mektig var heller ikke den sombre og alvorlige leveringen av Heidersmenn i etterkant. For en innlandsmann med følelsene på skjorteermet kan slikt bli nesten for mye.

Derfra går det videre med Tilbake i det blå hvor Sundstøl igjen briljerer med sitt eminente gitarspill. Det er umulig å få fullrost bandet Bjella har med seg på tur. De skaper en dynamikk og et vanvittig trøkk rundt det som er veldig tekst-sentrert musikk. Et stødig komp fra bassist Eirik Øien og trommis Kenneth Kapstad gir rom for organist David Wallumrød og gitarist Geir Sundstøl til å farge musikken med sine klanger og eminente spill. Alt rundt er det samma er en låt som virkelig kommer til sin rett på den store scena.

Så drar de de hele ned igjen, med diktopplesing – også her med et alvor. Om det personlige, og om Gaza. Om at når det blir for mye til å egentlig kunne ta tak i noe, hvor viktig det da er å si, ja, om naboen skulle spørre om hjelp.

Herfra går de rett inn i en brutal versjon av Undergang. Den noe lettere Frisøren i sentrum løftes av et rått midtparti der Bjella og kompani tangerer Neil Young & Crazy Horse i villskap.
En rå og nedpå Psykisk kan du være sjøl er på en måte avslutningen, men bandet trekker på seg gitarene igjen for en hard og rocka avslutning med E likte deg.

En maktdemonstrasjon av en konsert. Bjella og kompani er landets beste band. Gå å se de neste gang du har muligheten.