Foto: Terje Dokken

Nilüfer Yanya lagde et av fjorårets beste album, My Method Actor - som består av lune toner som varmer trommehinnene, og så ut til å være perfekt for sommersola på Øya.

Med forventningene om en konsert som ville innfri forventningene, leverte hun en rolig og stemningsfull konsert som viste fram hennes karakteristiske, introspektive uttrykk. På en mer kritisk front, var det en konsert som manglet engasjement, innlevelse og noen form for kontakt med publikum.

Åpningen med Method Actor satte tonen med en drømmende saksofonintro, men både Yanya og bandet fremsto reserverte. Yanya nevnte at de hadde mistet utstyret på turné, noe som kanskje bidro til at de ikke kunne spille med sitt fulle potensial.

Det var uvisst hvorvidt dette faktisk hadde noen konsekvens for hvor godt de spilte. For ørene mine, var låtene like gode live som de var på plate. Yanya og bandet så dermed ut som de gjerne skulle vært et helt annet sted. De hadde kanskje ikke sure miner, men det var veldig nøytrale følelser i omløp.

Hadde bandet vært mer tilstede, kunne dette blitt en av Øyafestivalens koseligste konserter. Låten Call It Love var like fin som studioversjonen og hadde en ekstra saksofonintro på start. Derfor var det ikke mangel på Yanyas evne til å spille eller synge, men som scenepersonlighet og tilknytning til musikken, var det mye som var ettertraktet.

The Dealer ble spilt i en mer nedtonet versjon enn på albumet. Her kunne entusiasmen løftet låten som ellers er en av hennes sterkeste låter i diskografien. Hun skal allikevel ha skryt for å tilføye låten nytt liv og nye elementer, for dette bidro til å krydre låter som Method Actor og stabilise.

Yanya covret så PJ Harvey-låten Rid of Me. Her viste hun evnen til å tolke andres materiale på en autentisk måte. Med den fine avslutningen med Midnight Sun ble ting ganske klart at det ihvertfall ikke var låtvalget som var problemet, for låtvalget var nettopp veldig sammensatt.

For konserten til Nilüfer Yanya var preget av musikalsk dyktighet og emosjonell dybde i tekst, som hadde rom for mer scenisk engasjement. Med litt mer energi og samspill kunne opplevelsen ha blitt noe helt minneverdig. En fin konsert var det uansett.