Foto: August Gaukstad

Bicep har gjenoppfunnet seg selv med CHROMA – et ambisiøst og omfattende prosjekt som omfavner deres eget plateselskap og en visuelt kuratert serie eventer. Gjennom CHROMA-serien har de jevnlig gitt ut digitale singler som flettet 90-talls rave-riff sømløst med følelsesladde vokalspor.

CHROMA er en plattform for klubb- og eksperimentell elektronika, fra breakbeats og ambient til hardere techno, ofte presentert under alias som B.D.B og DOVE, og visuelt formet av Terrain Studio og David Rudnick, som sammen skaper et nytt, psykoakustisk univers.



Etter å ha spilt på Rockefeller i Oslo med et mer tradisjonelt show i oktober 2022, avsluttet de festivalen på Sirkus med tunge basser, laser og flotte visuelle elementer.

Første del av konserten var noe tilbakeholden — mer jag etter neste drop enn en emosjonell reise. Basstrommene dundret akkurat høyt nok til at mange musikalske nyanser ble overskygget.



Bicep er dyktige til å bruke pusterom og myke lydlandskap som vekker både melankoli og eufori – en enkel tilgang med sangpartier som fremhever musikkens tekstur. Når bassen tar full kontroll, blir detaljene som utgjør kjernen i Biceps uttrykk dessverre borte, og essensen forsvinner.

Likevel var konserten underholdende og fengende. CHROMA som prosjekt handler tross alt om å bryte med det melodiøse og inn i en industriell, klubborientert pakning– selv om noen av de første låtene begynte å føles like og ikke helt overbevisende. Forsøk på å skape en moshpit ga mer en “hyggepit” – en leken, dansende folkemengde som gledet utøverne så mye at de måtte knipse det.



Setlisten bestod hovedsakelig av CHROMA-låter, med få unntak som Glue, og enkelte DJ-mikser og mer kjente spor. Etter hvert dreide lydbildet mer mot deres melodiøse identitet – med særegne fusjoner som CHROMA 007 STEALL, hvor melankoli og skjønnhet smelter sammen med hard stil-fusjon, og CHROMA 004 ROLA, som benyttet repetitive sangsamples bygget opp til en teksturert bakgrunn.

Selv om studioversjonen av sistnevnte ikke fungerte optimalt, kom den til live med full kraft. Tilsvarende viste CHROMA 001 HELIUM lignende elementer i et mer vellykket uttrykk.



Derfra ble settet mer variert, med spor fra andre artister som Pitched av Effy, Long Sleeves av Ineffekt og Barry Buckle av testpress – alle uraffinerte, men passet naturlig inn i CHROMAs technoprofil.

Med tanke på at Bicep ikke har gitt ut et fullverdig studioalbum siden Isles (2021), er dette prosjektet en viktig kreativ ventil for gruppen. Likevel fikk vi i CHROMA 008 TANGZ et glimt av Biceps velkjente sound – en påminnelse om at den kjente identiteten ikke er borte for alltid.



CHROMA er Biceps mulighet til å frigjøre seg musikalsk og være nyskapende. Med sømløse overganger, pulserende rytmer og en ustoppelig driv, var dette en euforisk avslutning på Øya som trolig etterlot de fleste i høy stemning.

Samtidig føles ikke CHROMA banebrytende. Innovasjon er essensielt i elektronisk musikk, og her tilfører ikke CHROMA nok til å skille seg ut med unik egenart.



Ta for eksempel Röyksopp, som i sine nyeste arbeider bruker gjesteartister for å fremheve følelsene og sjelen – de er varierte og grenseløse. I kontrast fremstår CHROMA som en raffinert klubbopplevelse, men likevel typisk for sjangeren.



CHROMA er definitivt mer levende enn på plate, men i stor grad tilsvarende en ordinær elektronisk konsert i formatet. Om halvparten er feststemning uten særlig dybde, og resten byr på herlig eufori, ble det likevel en solid Øya-avslutning – særlig for dem som sto midt i den gode stemningen.