Foto: Øyafestivalen/ Helge Brekke
Hortens store datter er Marie Ulven, bedre kjent som Girl In Red. Hun har klart å fylle Amfiet til randen på årets avslutningskonsert på Øya. Hennes musikk spenner mellom rocka låter med punkete uttrykk til polert og kommersiell pop.
Hun starter med en koselig Doing It Again, Baby sammen med Odd Nordstoga, så går det fra rocka til en ganske kommers poplåt. Hun snakker om seg selv og Horten. Det virker som at oppveksten der er viktig for hva hun skriver. Hun tar så noen rolige låter. I’m Back er en var ballade som starter ved pianoet. Den fine og rolige Midnight Love er en poplåt med et moderne og rolig, men fint lydbilde. For meg er en var, men rocka Hemingway er et av konsertens høydepunkt. Her viser hun sine sårbare sider med en sang om hennes avhengighet. Ugly Side er en tøff og rocka låt som får hele Amfiet til å veive med henda. Med hele mener jeg også de som står rett foran presseteltet helt bakerst i Amfiet. Låta har et fengende refreng med god fart i, og roligere vers
You Need Me Now? er opprinnelig med Sabrina Carpenter, men i kveld tar hun den alene. Det er polert poprock som går rett hjem hos den yngste delen av publikum, men blir litt for glatt og har for lite egenart til at den i utgangspunktet fenger veldig. Kveldens versjon er riktignok spretten og fengende. Flere tusen synger med på refrenget.
We fell in october er en av de første låtene hun slapp og en av grunnene til at hun ble satset på av et stort plateselskap. En låt som veksler mellom en rolig kjærlighetsballade og en punka energi som hjembyen hennes, Horten, er kjent for. Phantom Rain har flere tempi, og det er stor forskjell i intensiteten i løpet av denne sinte låta. De rocker det til i refrenget, og låta drar seg til mot slutten. You Stupid Bitch er rocka og tøff. Kan minne om energien Hole hadde på sitt beste. Publikum synger med og kan varme seg på mengder med pyro.
Jeg har ikke vært noen fan av Serotonin på plate, mye på grunn av det litt malplasserte rappeverset. I Tøyenparken er det en fest av en låt. De spiller en tøff og rocka versjon med godt trøkk. Publikum er med på moroa. Rue har vare og rolige vers, men futt i refrenget. Det har vært flere låter med slik oppbygging i løpet av konserten. Hun sier hopp, og folk hopper med henne. Hun har med seg Honningbarna på Bad Idea som en takk for at de hadde invitert henne til Øya i 2015, hennes første. Det er litt famlende i starten, men med en punka energi går det seg til og det blir en skikkelig energibombe. Marie og Valberg crowdsurfer om kapp.
Fri Palestina, sier hun og ber om moshpit til siste låt. Hun avslutter som alltid med I wanna be your girlfriend. Hun får det hun ber om. Det blir både moshpit og publikum som klikker. De leverer med god energi på scenen, men det er minst like mye foran. Derfor vil Girl In Red ut dit, og crowdsurfer igjen. Bandet får bare mer energi av det, og drar i gang soloer flere ganger. Det har vel knapt vært mer liv foran scenen i Amfiet enn de siste ti minuttene av festivalen. Det viser hvor godt grep Girl In Red har om publikum.
