Sverige først ut med «KI-lisens for musikk»

Foto: Per Englund

Den svenske forvaltningsorganisasjonen STIM har tatt det de selv beskriver som et banebrytende steg, ved å lansere «verdens første kollektive KI-lisens for musikk». Lisensen lanseres som et kontrollert pilotprosjekt, og omfatter et avgrenset repertoar fra rettighetshavere tilknyttet STIM – som har gitt eksplisitt tillatelse til at musikken deres kan brukes til dette formålet. Det gis ingen opplysninger om hvilke eller hvor mange låter som inngår i pilotprosjektet.

STIM er det svenske søsterselskapet til TONO som vi har her i Norge, og forvalter rettighetene til mer enn 100 000 låtskrivere. Det er imidlertid ikke bare svenske låtskrivere som er tilknyttet STIM, ettersom blant annet Aslak Klever og det norske managementet Popular Demand har avslørt i en kommentar til Ballade.no at de i 2022 flyttet flere av sine største låtskrivere fra TONO over til STIM.

At Sverige er tidlig ute med å omfavne nye teknologiske innovasjoner er gjerne ikke en overraskelse, ettersom tidlig omfavnelse av streaming fikk den svenske musikkøkonomien til å blomstre.

— Historien viser at Sveriges musikkøkonomi har blomstret ved å samhandle med nye ideer tidlig, før de er godkjent av markedet. KI-lisensen vår viderefører den tradisjonen, og etablerer et rammeverk som er bygget for å vare, sier Simon Gozzi, sjef for forretningsutvikling og bransjeinnsikt i STIM, i en pressemelding.

Behovet for initiativet begrunnes i en CISAC-rapport som anslår at 24% av musikkskaperes inntekter kan forsvinne til generativ kunstig intelligens innen 2028. Initiativet fra STIM er et forsøk på å sørge for at noe av inntekten fra musikkrelatert generativ KI går tilbake til de som har laget musikken som muliggjør de generative modellene – inntekter CISAC anslår at kan bikke $17 milliarder årlig innen 2028.

I første omgang er den historiske lisensen inngått mellom STIM og Songfox, et Stockholm-basert KI-selskap som lar forbrukere generere både tolkninger og nye komposisjoner ved hjelp KI – nå på et vis som ivaretar rettighetene til de som har laget musikken som muliggjør dette.

Videre opplyser STIM at lisensen stiller krav til bruk av «nøytral, tredjeparts attribusjonsteknologi». Dette er teknologi som muliggjør at det som genereres av KI-teknologien kan spores tilbake til musikken det er inspirert av. Til pilotprosjektet opplyser STIM at de foretrekker Sureel som leverandør av denne teknologien.

— Dette er ikke bare et kommersielt initiativ, men en oppskrift for hvordan rettighets- og innovasjonspolitikk kan samkjøres, sier Lina Heyman, fungerende daglig leder i STIM, i den ovennevnte pressemeldingen.

STIM vektlegger at selv om dette lanseres som et begrenset pilotprosjekt med ett KI-selskap, så er det et «åpent rammeverk, tilgjengelig for alle som møter STIM sine kriterier». Heyman beskriver det som en «skalerbar og demokratisk modell for bransjen».

Strukturen på lisensen følger de felles prinsippene for lisensiering av musikk i tre ledd, som STIM og de andre nordiske forvaltningsorganisasjonene lanserte tidligere i år, og sørger for at rettighetshavere får betalt når musikken deres brukes i forbindelse med både trening og bruk av KI-modeller, men også når musikk generert av slike tjenester brukes.