Dette er en mørkhumoristisk horror-film med noen originale twister. En gjeng amerikanske ungdommer fra vår tids hippe z-generasjonen er samlet i et hus for å ha party. Sånn sett har den nederlandske kvinnen Halina Reijn’s horror-flick noe til felles med Agatha Christie's klassiske whodunnit-plot. Men det meste annet er totalt annerledes. En storm bryter lys, ungdommene må holde seg innendørs, strømmen går og husets wifi slutter å virke.



En dristig partylek utvikler seg til blodig alvor. En etter en blir gruppen drept, og morderen sirkles etterhvert inn... Smartphones, mobilkamera, wifi og podcast utgjør også viktig del av handlingen. Dialog og karakterer er elegant utførte, og det er flere spenninger mellom dem. Det er interessant å merke seg flere talent blant de unge skuespillerne. i rollen som Bee spiller bulgarske Maria Bakalova vettskremt på en særdeles overbevisende måte... Ja, man bryr seg faktisk om karakterene i Bodies Bodies Bodies, og det alene er godt gjort i en horrorfilm som tikker inn på 95 minutter.



Soundtrack er selvsagt også essensielt i en horrorfilm av dette slaget. Vi har tross alt med unge partyglade ungdommer å gjøre... Disasterpeace har skrevet de fleste låtene man hører i filmen, og filmmusikken er også utgitt som egen plate Sjangeen er dark ambient. Låtene er instrumentale med megetsigende titler som Body Drop, Whokiller, Red Red Red og Aftermath, Bak navnet Disasterpeace står den amerikanske artisten Richard Vreeland (f. 1986). Fra tidligere er hans mens kjent for soundtracket til grøsseren It follows (2014). I kinoaktuelle Bodies Bodies Bodies setter låtene minst like mye preg på handlingen. Disasterpeace er overgjennomsnitlig glad i bass, og bruker bass med stor effekt. Denne underholdende skrekkfilmen anbefales å se på kinolerret - med godt lydanlegg.