Michael Kilbey er en britisk singer/songwriter som etter å ha sluppet bare noen få singler og EP’er allerede har rukket å bygge seg opp en liten, men internasjonal, fanbase. Nå har det også begynt å røre på seg live, med festivalopptredener og radiosessions, og forrige fredag kom den nyeste EP’en 'I Was Waiting'.

I den forbindelse inviterte Michael til releasekonsert på The Water Rats, en av Londons eldste venues. At valget falt på denne puben var nok ikke tilfeldig, det var der Bob Dylan spilte sin første UK-gig, hvor The Pogues hadde sin første opptreden noensinne, og hvor Oasis spilte sin aller første London-konsert.

Som en ekstra bonus hadde Michael med seg to supportband, Jack Lloyd og - morsomt nok - norske No Mind State! Da det var tid for Oslo-guttene var puben allerede temmelig full, og det manglet ikke på energi fra kvartetten. Praten mellom sangene ble av og til i overkant fjollete, men tilgis på grunnlag av overdådig glede over å få spille konsert i selveste London. Slikt kan gjøre hvem som helst litt giddy. Gutta stilte opp med mye nytt materiale for oss nordmenn som har hatt muligheten til å høre dem live før, og reaksjonen fra publikum viste at bandet tydelig er inne på riktig spor. Sistelåta fikk til og med i gang allsang fra en folkemengde som aldri hadde hørt den før. I tillegg slapp gutta sin splitter nye singel 'Hold Me Back, I’m Leaving' samme dag, så kvelden ble plutselig dobbel releasekveld.

Etter at gutta hadde varmet opp publikum tilstrekkelig kom Michael Kilbey selv på scenen, med sin noget roligere varme pop. Den utsolgte konserten hadde folk tilreisende fra flere kontinenter, og det var en ydmyk Michael som litt usikkert startet konserten. Nervene var tydelig til stede, men et par låter inn senket skuldrene seg, stemmen ble stødigere, og stemningen løsere. Med låter som nevnte 'I was Waiting', 'Lucid Dream og 'The Wait' var dette en perfekt venue for Michael for å kunne vise frem stemmen sin ordentlig, men det ble litt vel mye prating mellom låtene.

I motsetning til No Mind State var det her mangel på energi og lengre monologer som ble litt problematisk, publikum mistet fokus og ble urolige, mange fikk ikke med seg hva monologene handlet om, og konserten ble oppstykket istedenfor å flyte naturlig. Til tross for dette var konserten godt oppbygget, og bandet Michael hadde med seg på scenen var samspilte og gode. Kveldens høydepunkt var 'Your Light', med sin fyldige anthem-sound.

Utfordringen for Michael fremover vil nok være å finne sitt helt egne særpreg og dyrke det, så han ikke forsvinner i mengden av singer/songwritere der ute. Klarer han dette, vil han kunne ha en lang og god karriere foran seg. Stemmen, talentet og grunnlaget har han allerede.