Dette er musikk som hadde passet ypperlig i klubbteltet på dagtid, ELLER på Sjøsiden-scenen sent på kvelden – ikke på en scene midt i solsteiken hvor hverken oppsettet, effektene eller musikken kommer til sin rett.

Med seg hadde han dyktige musikere som hjalp til å gjøre elektronikaen mer organisk, hvilket fungerte utmerket. Musikken er både jagende, suggererende, mystisk og intrikat, og de av publikummerne som hadde møtt opp så ut til å sette stor pris på musikken. Dessverre var det vanskelig å få noe bånd mellom musikere og publikum når settingen var så feil, og det var ufortjent glissent foran scenen til enhver tid.
Stemningen i musikken nådde ikke frem, og at Stubø og bandet var gjemt bort bak store podier gjorde dem og musikken bare enda mer tilgjengelig. Slikt fungerer på en klubbscene, ikke på en festivalscene midt på dagen. Ingenting av dette vår på noen måte Stubøs feil. Han var rett og slett plassert på feil sted, til feil tid.
