Melhusgutten ser overhodet ikke ut til å bli påvirket av publikumsviktet; derimot gjør han jovialt narr av det. Kommunikasjonen med publikum er så nær at vi får følelsen av å være priveligerte der vi står. Vi tas nærmere og nærmere inn i husvarmen til den sympatiske trønderen idet låtene fremføres. I partiene mellom låtene blir vi underholdt med vittige skåler og hverdagslig prat med bandkameratene og publikum.
Akkompagnert av god lyd og et fantastisk band rundt ham hører vi låter fra begge EPene. Låter som Flasketuten Peke På og Gi et lite Pip utføres , men klimakset nås ved den langstrakte ektefølte perlen av en låt, Fingeravtrykk. En låt som selv de barskeste lokale trønderheltene får gåsehud av
Foto: Stian Holmås
Det er banjo, orgel, gitarsolo, og en uklanderlig vokal som skaper en herlig ettermiddagsstemning for de første fremmøtte på Pstereo-lørdagen. Glem resten av de norske visesangerne, glem Stein Torleif Bjella som spiller på scenen over sletta noen timer senere; dette er Norges nye visesanger.
