Destroyer ga ut sitt niende album Kaputt til stående ovasjoner og vel så det tidligere i år. Plata er en lekker sak som kombinerer voksen åttitallspop med jazz og smoothe melodier, og jeg var spent på hvordan dette ville la seg overføre til scenen. Jeg trengte ikke lure lenge, for fra første tone ut fra høyttalerne på Vika låt det akkurat som på plata. Nesten. Sola hadde så vidt titta fram, regnet var bare et fjernt minne, og det var slettes ikke dumt å tilbringe en tre kvarters tid med eksentriske Dan Bejar og hans velspillende band.

Photobucket

Sjøl om Bejar ikke gjør noe som helst ut av seg annet enn å synge sangene med sin karakteristiske stemme og drikke øl, og bandet bare er tight og streite og velspillende, ble konserten både gøy og groovy. At Bejar, rusa som rakkern, er en innadvendt skikkelse funker egentlig ganske greit. Det får en slags effekt når det settes opp mot streitingene han spiller med.

Saksofonen druknet iblant litt i lydene av de andre instrumentene, men når den kom klart og tydelig fram, var den og trompeten det det svingte mest av. Det er rett og slett altfor lite saksofon og trompet i moderne popmusikk. Utover en bortgjemt saksofon var dette like bra som på plate, og aller best var kanskje tittellåta og Song For America. Slik skal popmusikk låte!




Foto: Steffen Rikenberg