Foto: Hogne Bø Pettersen
Sakral musikk med kirkeorgel har fylt Unity Arena i nesten en time. Stemningen er dempet i lokalet. Det er nesten andektig. Scenen er ikke en tradisjonell scene. Den er en rekke med store hyllelignende trappetrinn. Det eneste som minner om en vanlig scene er en catwalk som går langt inn i publikum.Avslutningssporet Requiem, fra det nye albumet Testament, blir de siste tonene fra kirkeorgelet, før vi går inn i åpningssporet, Messiah. En skulle tro at et publikum som var ute på konsert en lørdag kveld var klare til å feste, men den norske supersuksessen Highasakite har tydeligvis oppdratt publikummet sitt godt. Ikke bare flokker de til konsertene, de er også åpne for alt hovedpersonen i Highasakite, Ingrid Helene Håvik, serverer dem.
Jeg må innrømme at selv om jeg er stor fan av Highasakite har jeg slitt litt med det siste albumet, og har syntes det har vært ensformig. Med et par unntak er det ikke så mye som har festet seg. Men etter å ha overvært konserten er jeg langt mer positivt innstilt til det. Live kom låtene til sin virkelige rett, og opplevelsen låste opp noe med dne plata for meg.
Foto: Hogne Bø Pettersen
Call Me When You Need Me er et perfekt eksempel på det. På overflaten en glatt poplåt. Men det er lag der. Å, for noen fine lag. Dette kom virkelig fram her på konserten. Og den bryter også noe som fort kunne blitt en monoton konsert.Highasakite hadde på forhånd lovet sitt største show noensinne. For de som hadde forventet enda mer lysshow, pyro og flammer gikk nok skuffet hjem. Scenen derimot var noe av det største jeg noensinne har sett et norsk band presentere. Og selv om det var lyseffekter, animasjoner og sceneeffekter som bruk av tepper, tøy og kostymer, var det egentlig ikke et overdådig show.
Og da en av deres beste låter, den lange techno-lignende Autopsy satte i gang med den lange sekvensen på slutten hvor det blir masse lek med sequencere, blir det som vanlig dansestemning blant publikum. Og her har de tidligere hatt et fantastisk lysshow, men denne gangen holdt det seg skuffende dempet. Man skal vel kanskje være takknemlig at man ønsker fornyelse, og det å gjøre andre ting enn før er jo fint, men det føltes som en mistet sjanse, som man sier på nynorsk.
Derimot var showet svært smakfullt, fint og vakkert satt sammen. Det er også tydelig at et å spille Maria Magdalena i Jesus Christ Superstar nylig har hatt en påvirkning på Ingrid. Låtene på det nye albumet er om død, oppstandelse, gud (som hun har skrevet om før) og sykdom og kjemoterapi. Men den største påvirkningen er nok i sceneproduksjonen. Det er nemlig svært mye teater over det som blir vist i kveld.
Foto: Hogne Bø Pettersen
Rett etter nevnte Autopsy ble det heist opp et teppe foran scena, og hele kvartetten i Highasakite, originalmedlem, trommis, produsent og av og til låtskriver, Trond Bersu inkludert kom foran teppet og kjørte en kvasi-unplugged seksjon låter på catwalken. Samurai Swords kledte virkelig dette arrangementet, og viser styrken som ligger i disse låtene. Den folk-aktige tittellåten fra Uranium Heart førte til allsang og taktfast klapping.Da teppet falt ned så vi at alle teppestriene som en stund hadde hengt fra taket var borte. Vi i publikum trodde byltene med tepper som lå på scenen var disse, men neida. Etter en stund begynte de å røre seg, og et titals figurer i kapper begynte å samle seg rundt Ingrid. Var de munker? Var de skumle overnaturlige figurer? Hvem vet. Det så jævla stilig ut, i hvert fall.
Bandet spilte i over to timer, og selv om jeg nok en gang ikke fikk min personlige favoritt, Leaving No Traces var det mer enn nok annet snacks fra Camp Echo og gigasuksessenSilent Treatment til at man fikk både gåsehud, tårer i øynene og kunne kose seg.
Foto: Hogne Bø Pettersen
Med så mye show og mekaniske og tekniske duppeditter som kan svikte er det ikke til å komme fra at det hele framstod mer som musikalsk teater enn en konsert. Men da Lover Where Do You Live startet, til stor jubel, gjorde Ingrid en feil, som gjorde at de måtte starte på nytt. Jeg aner ikke hva det var, eller om det var arrangert for ikke å framstå som alt for programmert, men det funket og fikk det hele litt ned på jorda igjen.Jeg tviler for at de klarer å dra denne produksjonen med seg på veien, annet enn noen store stadionkonserter her og der, men om de kommer til der du bor med en nedskalert versjon er det likevel anbefalt å ta seg en tur innom.
