Foto: Carsten Endresen

Vi har kommet midtveis i turneen til «Testament» (2025), som ble sluppet 22. august.

Musikknyheters Torgeir Villanger har anmeldt albumet og Hogne Bø Pettersen så Highasakite-konserten i Oslo en drøy måned senere.

Etter noen rapporter om innkjøringsproblem tyder alt på at dette har blitt bedre på landeveien, skal man dømme etter herværende anmeldelse.

For den utsolgte konserten i Bergen var ren perfeksjon.

De har tatt med seg på veien generøse 20 av de 24 utprøvde låtene. Utvalget vil nok gjøre de fleste fornøyde Underveis har de kun gjort én liten endring av settlisten: Ekstranummer 2 og 3 har byttet plass.

Basert på bandets utgivelser, kunne noen frykte et så stort innslag av backingtrack og autotune, at hovedutbyttet fra konserten kunne bli det visuelle, samt nytelsen av at lydanlegget på Verftet er en smule bedre enn de flestes stueanlegg. Frykten ble ikke til alvor.

For dette hørtes og så 100% live ut. Borte var samplede lydsegmenter, Zither var erstattet med gitar osv. Da trommis Trond Bersu var da opptatt med den viktige andregitaren på albumtitulerte «Uranium Heart», kan de ha lagt ære i at basstrommen ble spilt på keyboard. Skulle det ha vært backing, var det uten betydning.

Ære hadde i hvert fall multiinstrumentalist Kristoffer Bonsaksen lagt i å ta med seg trompeten sin, og det elektroniske trommesettet som supplement til Bersu.

Øystein Moen tok heller ingen snarveier, med hadde slept etter seg fire synther. Ettersom bandets låter i nyere tid har mye synthbass i stedet for bassgitar, tok Moens venstrehånd seg av bassen.


Foto: Carsten Endresen



Hvis vokalist Ingrid Helene Håvik brukte autotune – jeg la ikke merke til det – var det i så fall kun for sporadisk tuning, og ikke som effekt. Men jeg tror ikke hun brukte det som hjelpemiddel heller.

Når hun fjerner autotunen får hun markert tydeligere at hun er en fantastisk vokalist, og det er mye lettere å høre de vakre nyansene i stemmen. I tillegg binder det sammen albumenes ulike produksjon av stemmen hennes.

Hun lot syngingen ta seg av snakkingen også. På denne konserten tror jeg faktisk det var best, siden låtene fløt så fint etter hverandre.

De ble fremført svært tro mot originalene. Men det tilsynelatende fraværet av backingtrack og autotune skapte et svært organisk, konsistent og tilstedeværende lydbilde. Et slikt som er vanskelig å fange i studio.

Bidragsytende til dette var at koringene ble fremført av bandet, som periodevis viste stor innlevelse, og ikke som backingtrack med originalkoringene. Siden dette innebar dypere toneleier fra herrestemmer, fylte det lydbildet mer ut enn enn på albumene. Det hadde svært heldig resultat.

Lysshowet var naturlig nok skalert ned fra arenakonserten i Oslo. Rapporten fra den var at «det hele framstod mer som musikalsk teater enn en konsert».

Kanskje som følge av nedskaleringen ble det ikke teateraktig i Bergen. Lampene kastet lys på musikken i stedet for å skygge for den.

Det samme gjaldt lydproduksjonen, som var av aller høyeste klasse. Dermed ble «summen» enda høyere.

Musikerne burde satt i gang noen publikumsappeller tidlig i showet. Da ville man hatt topp stemning i hele settet. For folk var med! Ikke engang under de sarteste partiene kunne man høre skravling fra noen av de 1.300 tilstedeværende.

Stemningen var jevnt bra, men siden publikum måtte ta saken i egne hender, ble det først i fjerde siste låt i hovedsettet, på «But, I Loved» (fra «Testament») publikum tok ordentlig av.

Høydepunktet var en genial rolig oppbygging fra «Keep That Letter Safe» (singel), via «Samurai Swords» (fra «Camp Echo), albumtitulerte «Uranium Heart» og «Lover, Where Do You Live (fra «Silent Treatment») til «But I Loved».

Sistnevnte går jo også lenge rolig før den lander i et langt crescendo. Dermed blir overgangen til de to neste, drivende låtene, svært elegant, før «Farewell» (fra «Testament») gjør det umulig for oss å ikke kreve mer party. Det gir hun oss i hele fire ekstranumre.

I det store og det hele en settliste helt etter boken.

Etterpå var det bare fornøyde smil å se rundt seg. Det kan se ut til at showet har vokst i kvalitet siden «generalprøven» i Østlandsbyen, og det er bare å lete etter ledige billetter!