The Vaccines er tilbake i Norge for første gang siden 2011, da de kom fra ingenting og tok verden med storm med sin ranglete indierock. Ting har roet seg litt siden da, og det er på tide å se på og lytte til The Vaccines med nye øyne og ører.

Konserten starter fort og hardt, men etter tre-fire låter begynner noe å skurre. Under Wetsuit synger Justin Young lavere og fullfører orda tidligere enn han vanligvis gjør, og det kommer en krypende frykt om at The Vaccines er slitne allerede. To låter senere dundrer Tiger Blood til som et lyspunkt som igjen får til å virke som det skal bli en svett kveld med hopping og allsang. Dessverre ser det ut til å være en krampetrekning. Det virker som energinivået dabber fullstendig av, og The Vaccines gjør en mindre og mindre overbevisende innsats når de prøver å få med seg publikum. Vokalen blir svakere, hoppinga dør ut og allsangen forsvinner. Det ser ut til at Justin har brukt opp all energien sin etter de første tjue minuttene.

Konserten fortsetter i det samme, kjedelige sporet helt frem til Give Me a Sign. Her kommer det en fullstendig reversering. The Vaccines tapper inn i reservelagrene og finner frem energien musikken deres fortjener. Resten av konserten er en opptur hele veien. Det kommer dessverre for sent til å rettferdiggjøre nedturen. En treg start kan unnskyldes, men når toget nesten avsporer midt under konserten setter det en bismak i munnen og en tunghet i beina som varer resten av kvelden.

Foto: Alyssa Nilsen