Når Stavanger-bandet Cloroform går på scenen, ser vi alt i svart-hvitt. Når de forlater oss etter en time, er det også i svart-hvitt. Underveis får vi imidlertid – både i direkte og overført betydning – erfare hvilket fargerikt band de er.

Bandet består av John Erik Kaada på clavinet/keyboard og vokal, Øyvind Storesund på kontrabass, gitar og vokal og Børge Fjordheim på slagverk og vokal. Musikken de framfører er en helt snodig blanding av jazz, elektronika, surf-rock og mere til. Noen ganger høres det ut som rene lydcollager og improvisasjoner det de serverer, andre ganger får vi noe i nærheten av musikk med tradisjonell låtoppbygging. Noen ganger tar man seg i å tenke at musikken de lager er utilgjengelig for mange, men at den likevel nesten alltid er medrivende både rytmisk, låtmessig og arrangementsmessig.

John Erik Kaada spiller på to keyboard, gjerne samtidig. Til tider er det elektronika han får oss til å tenke på, andre ganger orgel i ren Ray Manzarek (The Doors)- stil. Øyvind Storesund spiller kontrabass så strengene holder på å slites av. Han overrasker oss også med å spille twang-gitar som den reneste Duane Eddy. Trommis Børge Fjordheim slår hardt, rytmisk og mye på trommesettet sitt. Alle tre synger/korer og til sammen blir sluttproduktet veldig bra.



Som sagt starter Cloroform i svart-hvitt, men på et tidspunkt introduseres det farger. Det er når bassist Storesund skifter ut kontrabassen sin med en Duesenberg-gitar og trakterer den så det bare koster etter. Det er tøft, og for de som ikke kjenner bandet, uventet. Selv så jeg dem på Storåsfestivalen i 2007 og ble bergtatt av den underlige og medrivende musikken de spilte inni skogen på Storås. Sånn var det også denne gangen. De kjører sitt helt eget løp, og det er både tøft og forfriskende.

«Me har jo ein te», utbryter John Erik Kaada etter det som skulle vært deres siste låt. Så da får vi ekstranummeret Hey you, Let’s Kiss fra albumet med samme tittel. Jeg skal innrømme at jeg ikke har hørt mye på platene til Cloroform (nytt album er visst på vei), men jeg vet nå at de funker supert som liveband. Får du sjansen til å se dem live, er det bare å komme seg avgårde.

Se Tou-konserten her:



Faceooksiden til bandet.