Foto: Terje Dokken

Etter nesten to år er det endelig mulig med store konserter igjen, og i går var det fest i Oslo Spektrum da svenske Zara Larsson tok turen til hovedstaden.

I en tid hvor smitten igjen er på vei opp var det nok mange som var spente på om konserten ville kunne gå av stabelen som normalt, men et kollektivt Spektrum slapp et lettelsens sukk da Emma Steinbakken etterfulgt av Musti kunne gå på scenen som de to support-actene.

Et publikum i absolutt alle aldre jublet høyt da lyset ble slukket og hovedartis Zara Larsson entret scenen til tonene av Love Me Land, flankert av dansere og liveband. Selve sceneoppsettet var enkelt, men imponerende. En nærmest naken scene bare med nøytrale band-oppsett på hver side, en trapp i midten, men enorme skjermer langs hele bakveggen, som gjennom hele konserten viste nydelige videoer og grafikk, samt en bevegelig lysrigg som komplementerte det hele. Legg til tre klesskift i løpet av konserten, så får man en visuelt slående konsert, en Spektrumsopplevelse verdig.

Foto: Terje Dokken

Hovedpersonen selv strålte i fokus, og selv om hun hadde dansere med seg på mange av låtene hadde hun ingen problemer med å fylle hele scenen på egenhånd. Zara er en svært sterk artist. Ikke bare har hun en stemme som spenner over et voldsomt imponerende register. Hun er også treffsikker og stødig selv under de villeste dansenummerne, som hun ikke overlater til danserne, men også er med på selv, nesten totalt uten tegn til å bli anpusten eller sliten. Med låter som I Would Like, Ruin My Life og Ain’t My Fault ristet hun liv i novemberslitne publikummere, og det tok ikke lang tid før familier på halve sitte tribunen var på beina og danset like lykkelig som publikummerne på ståplassene.

Det at hun hadde med band på scenen hjalp også mange av låtene til å føles mer organiske enn de gjør på albumene, noe som merkes godt på ballader som I Need Love, hvor hele styrken ligger i Zaras stemme heller enn digitale effekter og filtre. Det er fortsett ren og skjær pop, men det er popkunst. At pandemien har hatt sin innvirkning på musikkbransjen er ingen hemmelighet, så også Zara. To år uten å stå på scenen og få utøve yrket sitt gjør noe med musikere, og Zara tok seg tid til å få kontakt med publikummet sitt og virkelig fortelle hvor glad hun var for å være tilbake. Nesten litt i overkant god tid, det ble litt repetativt, men man skal kanskje ikke forvente annet på den andre konserten av den første turnéen siden pandemien.

Video: Øystein Myklebust

Til tross for en god back-katalog fikk vi overraskende mange coverlåter i løpet av konserten, deriblant Abba, Drake - og Carola! Likevel var det hennes egne låter som fremsto som de aller sterkeste. Carry You home og Poster Girl er popkunst av toppkvalitet, og fikk venninnegjenger, tenåringsgutter, småbarn og deres foreldre og besteforeldre til å danse i Spektrum. Ett av hødepunktene for publikum var, selvfølgelig, Kygo-samarbeidet Like It Is. Symphony, superhiten hun hadde sammen med Clean Bandit var det absolutte toppunktet for konserten, mens ballet ble avsluttet med hele Spektrum på beina under nok en topphit, Lush Life.

Det ble en energisk halvannen time i Oslo Spektrum, av en artist som var imponerende lite rusten etter en såpass lang ufrivillig pause.