Alle foto: Hogne Bø Pettersen


Kari Bremnes går rett på scenen og rett inn i praten. Hun snakker om alt som har skjedd den siste uken, både i Norge og ute i verden. Noe som leder inn i åpningssporet fra hennes foreløpig siste LP, Det vi har. Selvsagt en nydelig låt, med strålende tekst om at alt som det som skjer gjør det på grunn av tilfeldige valg.

Det blir generelt en del prat mellom låtene, men i motsetning til en del artister jeg har sett i det siste blir det ikke for mye prat. Det er akkurat passe lengde. Men det hjelper jo at Kari er herlig å høre på når hun prater, og historiene går fra morsomme til ettertenksomme.

Like før dagen er fra Og så kom resten av livet, som i år er et ti år gammelt album (yikes!), og her går tempoet opp. Vi får første øyeblikk med ordentlig ståpels av den typen du kan bruke som klesknagg idet låten løfter seg til store høyder når Bengt Hanssen, arrangør og keyboardist, kommer med sin semi-joikende vokal som ofte kommer på slutten av Kari-låter.

Bandet til Kari er en gjeng strålende musikere og får skinne de også. I tillegg til Bengt slipper spesielt gitarist Børge Petersen Øverleir til. Han får mot slutten en sju minutter lang gitarsolo på slutten, og selv om dette er vanlig på Karis konserter, blir det for langt. Ikke misforstå, det er nydelig og flott, og for en progrock-elsker som meg har jeg slett ikke noe imot forlengede partier. Men dette er tross alt en Kari Bremnes-konsert, og ikke en band-konsert.

Gitarist Børge Petersen Øverleir spiller gitarsolo under Kari Bremnes' konsert på Svømmehallen scene i Bodø


På den annen side gjør dette konserten variert. For de som tror at Kari bare spiller ballade på ballade må tro om igjen. Det er en flott reise mellom ballader, elekronika-pop og til tider ren rockekonsert. Da Mann på Rommet blir spilt er det full jubel, rockekonsert og trampeklapp til takten. Og Kari selv stråler, smiler og storkoser seg.

Vi får et fint utsnitt av karrieren til Kari i løpet av konserten. Til og med Københavnerkneipe blir spilt. En sang hun forteller oss var den aller første låten hun skrev. Den kom ut i 1991 på albumet Spor. Den er likevel omarrangert til den stilen hun har ligget i etter at hun begynte sitt faste samarbeid med Bengt Hanssen.

Høydepunktet for undertegnede er når vi får Sangen om fyret ved Tornehamn fra forestillingen og albumet Svarta Bjørn. Kari synger den så utrolig sårt og Bengts tilnærmede joiking gjør at jeg i sluttsatsen er sikker på at noen kutter løk et sted i nærheten av meg. Og det blir ikke noe mindre snufsete når den avløses av Skrik og deretter Nytt imellom oss.

Kari Bremnes busts av move under hennes konsert på Svømmehallen Scene i Bodø. Hun er inne i øyeblikket og ser nesten ut som hun poserer


Lyden er selvsagt av ypperste merke, ikke noe lydgrøt ala britiske lydteknikere her, og lyssettingen er sparsommelig men smakfull og fin. Spesielt blir noen lysrørlignende led-staver brukt på en veldig fin måte gjennom hele konserten.

Alle artister har en signaturlåt. Åge har Lys og Varme, Halvdan har Kjærlighetsvisa og Kari har E du nord. Kari sier hun stjal den fra broren, og omarbeidet den litt, akkurat som hun hadde gjort med køyesengen hans. Uansett: Får du ikke varme følelser når du hører den sangen er du en slabbedask og en dåsemikkel, som jeg ikke vil være venner med. Hvor mange ganger satt jeg ikke i mine år i sør og lenget mot nord og hørte på den låten. Og framførelsen her skuffer selvsagt ikke. En elektro-versjon av Mitt hjerte hamrer er siste låt ut, og det er ingen tvil om at publikums hjerter hamrer for Kari.

For en artist! For en flott konsert! I det jeg går ut tenker jeg på noe Anneli Drecker sa da jeg i et intervju med henne diskuterte dette med å være et eksempel på at man som artist kan ha en karriere etter fylte førti, og at dessverre var dette en diskriminering kvinner ofte har vært utsatt for. Jeg sa da at Kari Bremnes er jo større en noensinne. Drecker svarte:

– Jammen, du kan ikke sammenligne oss vanlig dødelige med Kari Bremnes!

Så sant som det er sagt, Anneli!