Foto: Anna Lerheim Ask
Mot slutten av konserten med boygenius på Vindfruen kommer det en jente bakover. Hun gråter. Hun gråter fordi det er det er livets opplevelse. Dette er faktisk beskrivende for boygenius sin første konsert i Norge og Europa.
Phoebe Bridgers, Lucy Dacus og Julien Baker er indieverdenens svar på Crosby, Stills & Nash anno 2023 og stiller på Øyafestivalen med et band med fire ekstra musikere. Dette gir et skikkelig trøkk og viser at boygenius er her for å levere en konsert som er noe mer enn fin trestemt sang. Dynamikken mellom de rocka låtene og det helt nedstrippa fungerer perfekt. Kontakten mellom artist og publikum er tilstede fra første låt og det smitter også over på de blant publikum som ikke er frelst fra før.
Satanist trøkker enda mer enn på plate, alle tre klarer å formidle de særdeles gode tekstene. Emily, I’m Sorry føles ekstra sar levert på en stor scene der publkum er helt fanget av musikken og ordene. Det er ikke alltid det fungerer så godt med så sare og vare låter på en stor festivalscene, men dette føles nesten som en klubbkonsert. Lucy Dacus sin fantastiske True Blue fungerer også fint.
Det er tydelig at Bridgers, Dacus og Baker trives i hverandres selskap, ekstra tydelig blir det i den sterke avslutningen med Salt in the Wound der Bridgers og Dacus først bærer Baker rundt mens hun spiller en heftig gitarsolo før de ramler om hverandre på scenen.
Den første konserten til boygenius i Norge er en for bøkene, la oss håpe vi får se dem igjen snart!
