Geriljapop er et av by:Larm-bandene som vanskelig kan settes i bås. Pressemeldinger, artikler og andre skriverier om bandet forsøker med ord som avantgarde, geriljakunst og popkultur, men også hyperpop, rap, k-pop, punk og metal. Ingen vet om dette er sylskarp satire, sarkasme eller seriøst. Og helt ærlig talt, etter konserten deres på Pokalen onsdag kveld er jeg fortsatt ikke sikker.

Internettfenomenet går på scenen i fulle outfits, og hadde de fått leke seg med fullt sceneoppsett og hatt frie tøyler tviler jeg ikke på at det hadde funka som bare det. Men når man spiller på en bitteliten scene uten noe staffasje eller dekor annet enn utstuderte kostymer, så blir det litt… halvveis. Kanskje det er meningen også, hvem vet. Tekstene til bandet er så bevisst provoserende at det ikke blir det minste provoserende. Musikken likeså. Det er ikke nyskapende. Det er heller ikke musikk for hvermansen, men det vil garantert finne sin nisje med tilhørende publikum. En gjesteopptreden fra Synne Sørgjerd var et friskt pust, i et sett som slet litt med å finne sin egen rytme og sin egen personlighet.



For jo, det er vanskelig å skjønne om det er et kunstprosjekt, et kompisprosjekt som ble overraskende populært, eller om det er et seriøst musikalsk prosjekt. Tiden vil sansynligvis vise, og om Geriljapop fortsetter oppover i den samme retningen de er i nå vil det nok ikke ta lang tid heller.


Geriljapop spiller også på by:Larm fredag kveld kl 22:00 på Kafé Hærværk

Finn Geriljapop på instagram
Finn Geriljapop på Spotify