Foto: Hogne Bø Pettersen (bilde tatt på Zoos konsert i Bodø 19. mars på Svømmehallen Scene da vi ikke hadde fotograf til stede på denne konserten)

Zoo fra Stokmarknes, med vokalist og gitarist Ketil Stokkan i spissen, var et var Norges mest populære band i 1979-82. Spesielt bra solgte albumene Z på maken (1980) og Gaya (1981). Fra den besetningen spiller i 2023 også Sverri Dahl (keyboards, vokal), sammen med Geir Nordheim (trommer, 1982-83), Stig Andreassen (bass) og en tromsøværing på fløyte og saksofon.

Til sammen hadde de 15 slagere på Norsktoppen. De aller fleste ble spilt på konserten som samlet 2-300 fans, hvorav mange snakket nordnorsk. Den hadde en overraskende start, der bandet iført hvite kjeledresser og hvite hjelmer (à la Daft Punk) spilte kultklassikeren Jeg robot, med Sverri Dahl på vocoder og sang. Teksta er både komisk og kul: "Kom nærmere, kom nærmere, møt mitt laserblikk, du skal bli med inn i mørket til litt roboterotikk"! Lyden var ikke god på denne discofunklåta, men ble bedre etter hvert.

Så gikk de rett over i en av sine største hits, Vent, ikkje legg på, for å så spille funklåta Slogfunk. Det er ikke mange som forbinder popgruppa Zoo med funk. Artig at de også spilte fra det engelskspråklige 1978-albumet Guilty, der særlig tittelsangen kom i en flott versjon.

Ellers var det en konsert der publikum kunne synge med på låter de var oppvokst med, så som balladen Linemor og den funky Si det. Sistnevnte var en av flere der Sverri Dahl hadde hovedvokal. Men Ketil Stokkans stemme var bedre enn hans denne kvelden, selv om vokalmiksen til tider var for lav.

Zoo har også morsomme tekster, som på albumkutt som Boogie & bråk (disco!) og Ola Nordmanns seksualliv.

Mot slutten kom endelig låta som selvsagt fikk stemningen til å ta helt av: Evig ung, komplett med discobass. Etter Her i kveld og Opera avsluttet faktisk Zoo settet sitt med å spille Vent, ikkje legg på om igjen!

Og ikke nok med det: Ekstranummer var Slogfunk! Mot slutten la Stokkan inn noen vers fra Jack Berntsens Det bor et troll i Senja, som noen i salen sang med på. Alt i alt ga Zoo folk det de var kommet for å høre, og jeg å si at den smørblide Ketil Stokkan hadde noen vittige låtintroduksjoner.