Foto: Anne-Marie Forker


Du trodde kanskje gjengen fra Rogaland sa seg ferdig med å turnere på en stund etter maratonturneen gjennom Norges fire største byer i fjor høst og i vår. Og en kunne kanskje tenke seg at folk snart begynner å bli mettet av Kaizers. Men med tanke på mengden folk som allerede presser seg sammen på Grefsenkollen over en halvtime før bandet en gang har begynt å spille, er det ikke uten grunn at en kaller Kaizers fans for ekte blodfans.

Og Kaizers er i akkurat like god form som før der de dundrer løs på oljefatene sine og setter igang festivalsommeren 2024. Eller iallefall avslutter OverOslo med et vaskeekte og røft smell.

For det er et grovt sett de stiller med i kveld som tar oss med ned i kjernen av Kaizers Orchestra. Som Ottesen sier beveger vi oss ikveld gjennom deres over 20 års musikalske reise med låter som blant annet «KGB», «Aldri vodka, Violeta», «En for orgelet, en for meg», «Begravelsespolka», «Resistansen», «Prosessen» og selvfølgelig «Hjerteknuser».


Foto: Anne-Marie Forker



Det er hardt. Det er svett. Og det er mesterfull råskap. Selv om de til å begynne med virker å ha noen små tekniske problemer der Ottesen ser seg litt spørrende til sidelinja, lar de seg absolutt ikke stoppe og leverer fortsatt plettfritt, iallefall fra vårt synspunkt. Så om det var noe problemer hadde det null påvirkning på publikums ekstase.

Det er såpass tettpakket med en dansbar folkemengde foran Amfiscenen at en flere ganger gjennom konserten nærmest kjenner bakken riste av all trampingen til takta. Særlig på «Ompa til du dør» og «Bak et hallelujah».


Foto: Anne-Marie Forker



En har jo nesten snart lyst til å se Kaizers gjøre noe galt eller slekke av litt så en har noe å kritisere, men når de alle som en leverer såpass sterkt hver bidige gang er det ikke noe annet å gjøre enn å gi ros på ros på ros. Jeg tar virkelig av meg hatten for det som igjen og igjen er en mesterklasse i hvordan gjøre konsert, som enhver musiker burde ta seg lære av. Dog tas ikke hatten bokstavelig talt av da det fortsatt høljer ned oppe på Grefsenkollen, så capsen forblir på. Men du vet, sånn metaforisk sett.

Takk Kaizers Orchestra for en fantastisk kveld. Og takk OverOslo for en fantastisk avslutningsdag på årets festival. For denne lineupen var definitivt verdt å trosse regnet for, alle som en.